Der røk den gitt – Ny rekordutbetaling fra kjempeløven

Nye kasinoer 2020:
  • CASINO-X
    CASINO-X

    1 plass! Enorme jackpotter!

  • JOY CASINO
    JOY CASINO

    2 plass i rangeringen

Rekordutbetaling til KLP-pensjonister

Den rekordhøye utbetalingen er en økning på om lag ti prosent i forhold til året før.

1 min Publisert: 27.12.07 — 09.12 Oppdatert: 6 år siden

KLP setter ny utbetalingsrekord i 2007. Brutto er det utbetalt om lag 6,6 milliarder kroner i pensjoner i 2007. Samtidig synker antallet søknader om uførepensjon.

I gjennomsnitt fikk de 140 000 KLP-pensjonistene utbetalt i overkant av 47 000 kroner i 2007. De fleste har imidlertid også en pensjonsrettighet fra NAV.

Alderspensjonene utgjør ca 3,3 milliarder kroner, mens uførepensjon utgjør ca 1,8 milliarder kroner. Tidligpensjon inkludert AFP (avtalefestet pensjon) summerer seg til i underkant av en milliard.

Gledelig utvikling
– Hittil i år er det kommet inn ni prosent færre søknader om uførepensjon enn i 2006. Vi har ikke hatt så få søknader på hele 2000-tallet. I tillegg er det registrert færre nye uførepensjonister i 2007 enn i 2006, sier Anne Käte Grøholt, direktør for pensjonsservice i KLP, i en pressemelding.

Færre søknader
– En lignende tendens vises ved at det i år per 3. kvartal er 49 609 uførepensjonister av totalt 139 736, det vil si ca. 35 prosent. I 2004 var andelen uførepensjonister 37 prosent. Det kan være mange ting som påvirker dette tallet, men det er gledelig å registrere at antallet uføre muligens er i ferd med å snu, sier Anne Käte Grøholt.

I løpet av året har KLP behandlet omlag 16.000 søknader om pensjon. Dette er 800 færre søknader enn i 2006. (Vilkår) Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

Nye pensjonsregler kan gi deg kjempepensjon

Det er bare ett problem: For bedriftene er det frivillig.

2 min Publisert: 05.01.14 — 12.11 Oppdatert: 6 år siden

Etter ekspressbehandling i Storingets finanskomité i begynnelsen av desember, trådte helt nye regler for tjenestepensjonsordingene i privat sektor i kraft allerede fra nyttår.

Nye kasinoer 2020:
  • CASINO-X
    CASINO-X

    1 plass! Enorme jackpotter!

  • JOY CASINO
    JOY CASINO

    2 plass i rangeringen

De nye reglene åpner for at innskuddspensjon endelig fremstår som et attraktivt alternativ til den såkalte gullpensjonen, ytelsespensjon. 1,1 millioner nordmenn har i dag innskuddspensjon. Selv med de tidligere maksimalsatsene kunne få forvente 2/3-deler av sluttlønnen i pensjon.

Hever taket
– Men nå går det an å konstruere innskuddspensjonsordninger som for de aller fleste blir en minst like god ordning som de beste ordningene, sier pensjonsøkonom Knut Dyre Haug i Storebrand til DN.no.

  • Innskuddspensjon er pensjon der arbeidsgiver setter av en prosent av lønnen din hvert år, minimum to prosent. Avkastningen på disse pengene frem til pensjonsalder avgjør størrelsen på din pensjon.
  • Ytelsespensjon er en ordning der man er sikret rundt 2/3-deler av sluttlønnen i pensjon.

Endringene Stortinget vedtok før jul innebærer blant annet at maksimalsatsene for hvor mye arbeidsgiver kan sette av i innskuddspensjonsordningen øker vesentlig. Samtidig åpnes det for at man kan få pensjonsopptjening også på de første 85.245 kronene man tjener hvert år (Folketrygdens grunnbeløp (G), et beløp som justeres opp en gang i året i tråd med lønnsveksten).

Maksimal innskuddspensjon

Med gamle regler

Fra 1 til 6 G (85.245 – 511.470 kr):

Fra 0 til 7,1 G (0 – 605.240 kr):

Fra 6 G til 12 G (511.470 – 1.022.940 kr): Inntil 8 prosent av lønnen

Fra 7,1 – 12 G (605.240 kr – 1.022.940 kr): Inntil 25,1 prosent av lønnen

Max årlig opptjening: 62.229 kr

Max årlig opptjening: 147.210 kr

Loven om obligatorisk tjenestepensjon (otp) pålegger minst 2 prosent avsetning opptil lønn på 12 G. All pensjonsavsetning og forvaltningskostnader dekkes av arbeidsgiver, ikke som trekk i lønnen.

Gitt at de nye reglene utnyttes maksimalt vil altså en arbeidsgiver nå kunne skyte inn godt over dobbelt så mye penger på arbeidstakers pensjonskonto hvert år. Med andre ord kan tjenestepensjonen bli mer enn dobbelt så høy med de nye reglene.

Samlet sett vil da pensjonen, inkludert alderspensjonen fra folketrygden, kunne bli omtrent to tredeler av lønnen, altså tilsvarende ytelsespensjon.

Vent med champagnen
Men tross den nye gullkantede muligheten, er det ingen grunn til å sprette champagnen riktig ennå for ansatte i privat sektor. Det er nemlig opptil arbeidsgiverne selv om de vil benytte seg av muligheten for å gi bedre innskuddspensjon.

Og det er det liten grunn til å tro at alle vil gjøre, fastslår NHO.

– Det vil være opp til den enkelte bedrift å vurdere om de ønsker å endre sin pensjonsordning, sier prosjektdirektør for arbeidsliv i NHO, Kristin Diserud Mildal.

Hun er samtidig nesten sikker på at ytterst få vil benytte anledningen til å gi ansatte pensjonsopptjening fra første tjente krone hvert år, i stedet for først fra 1 G.

– For NHO har det vært svært viktig å jobbe for at bedriftene fortsatt skal kunne starte sp#229 fra 1 G. Vi er derfor glad for at dette fortsatt er mulig i innskuddspensjonsordninger. En sp#229 fra første krone vil kunne føre til en betydelig kostnadsøkning for bedriftene, sier hun.

Forstår ikke frykten
Norges største arbeidstakerorganisasjon, LO, skjønner ikke helt arbeidsgiverorganisasjonens frykt for økte pensjonsinnskudd eller pensjonsopptjening fra første tjente krone.

– Vi håper jo at disse nye grensene blir utnyttet i henhold til bedriftenes bæreevne, sier Eystein Gjelsvik i LO.

Pensjonsopptjening fra første tjente krone vil ifølge LO ikke tynge bedriftenes budsjetter så mye som NHO fremstiller det som. Med minimumsordingen (2 % av lønn) vil det innebære 1700 kroner per år i økt pensjonsavsetning per ansatt. Med de nye maksimalsatsene (7%) vil pensjon fra første tjente krone innebære knapt 6000 kroner i merkostnad for bedriften.

– Jo lavere lønn jo større betydning vil det ha for den ansatte. For en med årslønn på 5 G (ca 426.000 kr) vil pensjon på alt i stedet for av bare 4 G bety 20 prosent høyere tjenestepensjon, eksemplifiserer Gjelsvik i LO.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Når det gjelder de nye maksimalsatsene tror både LO og NHO at de bedriftene som faktisk vil utnytte dette fullt ut i første rekke er bedrifter som i dag har dyre og uforutsigbare ytelsesordninger de gjerne vil bli kvitt.

Det samme tror Storebrand. Der tror de samtidig at dårlige pensjonsordninger vil skape mer konflikt enn tidligere.

– Det er ingen selvfølge at din bedrift vil øke innskuddssatsene selv om nye regler åpner for det, men dette kan fort bli et tema i lønnsoppgjørene fremover, sier pensjonsøkonom i Storebrand, Knut Dyre Haug. (Vilkår) Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

Informasjonskapsler og personvern

Dagens Næringsliv er ansvarlig for dataene du oppgir og dataene vi samler om dine besøk på DN.no. Vi bruker informasjonskapsler og dine data til å analysere og forbedre tjenestene, og til å tilpasse annonser og deler av innholdet du ser og bruker. Dersom du er innlogget, kan du endre dine innstillinger for personvern.

Dagens Næringslivs journalister har ingen rolle i produksjonen og publiseringen av dette innholdet. Innholdet er produsert av DNs kommersielle avdeling DNX.

Hvem og hvor skal du hente informasjonen fra?

Det er viktig å tenke igjennom hvem dere må innhente informasjonen fra for å kunne undersøke forskningsspørsmålet. Når dere skal bestemme dere for dette, er det lurt å reflektere over dette:

Tilgjengelighet : Hvilke kilder eller informanter får dere tak i?

Relevans : Hvilke kilder eller informanter virker mest relevant?

Pålitelighet : Hvor pålitelige eller autentiske er kildene eller informantene?

Etikk : Er det noen grunner til at det kan være problematisk å forske på kildene eller informantene?

Det er ikke alltid vi kan ta for gitt at vi får tak i de informantene vi trenger for å kunne undersøke forskningsspørsmålet, eller om vi får tak i nok av dem. I planleggingsfasen må dere tenke på hvordan dere skal få tilgang på det dere trenger for å lage et datamateriale.

Mange av dere vil bruke klassekamerater og medelever som respondenter og informanter. Dette kan vært lurt fordi dere sparer en del tid, men da har dere et spesielt stort ansvar for deres anonymitet. Dersom dere forsker på sensitive tema som har med rus, seksualitet, religion å gjøre, så må dere være ekstra oppmerksomme på det forskningsetiske.

Ikke vær redd for å spørre. Folk er stort velvillige når noen viser interesse for dem og det de holder på med.

Nye kasinoer 2020:
  • CASINO-X
    CASINO-X

    1 plass! Enorme jackpotter!

  • JOY CASINO
    JOY CASINO

    2 plass i rangeringen

Hvilket casino du skal velge
Legg att eit svar

;-) :| :x :twisted: :smile: :shock: :sad: :roll: :razz: :oops: :o :mrgreen: :lol: :idea: :grin: :evil: :cry: :cool: :arrow: :???: :?: :!: