Doctor Electro – Prøv et unikt, vitenskapelig spill her!

Nye kasinoer 2020:
  • CASINO-X
    CASINO-X

    1 plass! Enorme jackpotter!

  • JOY CASINO
    JOY CASINO

    2 plass i rangeringen

Doctor Electro – Prøv et unikt, vitenskapelig spill her!

Oppdatert 22.10.2004 13:48

Publisert 21.09.2001 14:18 – Oppdatert 24.06.2002 14:50

Nye resultater antyder at kugalskap allerede tidlig pе 90-tallet kan ha smittet tilbake pе sau i Storbritannia og gitt sauen en kugalskapsvariant av skrapesyke. Det innebжrer i sеfall at vi stеr overfor en skjult smittekilde.

Nesten til det kjedsommelige fеr vi hшre at skrapesyke hos sau ikke er farlig for mennesker. I alle fall ikke her i landet hvor vi – antagelig – ikke har kugalskap.

Det betyr imidlertid ikke at sykdommen verken er uviktig eller uinteressant. Det er et utall ubesvarte spшrsmеl knyttet til skrapesyke.

Antallet syke i Storbritannia шker

Skrapesyke hшrer til samme type av nevrologiske lidelser som kugalskap, Creutzfeldt Jakobs sykdom og kuru hos mennesker.

Nе, i september 2001, meldes det at forekomster av kugalskap hos mennesker, altsе den nye varianten av Creutzfeldt Jakobs sykdom, шker i England. Det forteller professor Miklos Degre ved Universitetet i Oslo og Rikshospitalet.

Totalt sett er det ennе svжrt fе mennesker som har fеtt sykdommen; det er meldt om 103 tilfeller. Tidligere var imidlertid forekomsten av nye syke konstant fra mеned til mеned. De siste mеnedene har forekomsten шkt med 15 – 20%.

– Det er ennе for tidlig е si om dette representerer et tilfeldig sprang eller om vi stеr overfor stшrre шkning, sier Degre.

Nye kasinoer 2020:
  • CASINO-X
    CASINO-X

    1 plass! Enorme jackpotter!

  • JOY CASINO
    JOY CASINO

    2 plass i rangeringen

Papua Ny Guinea

I 1957 kom den amerikanske barnelegen Carlton Gajdusek til Australia. Der fikk han hшre at det hadde oppstеtt en merkelig nevrologisk sykdom hos Fore-folket pе Papua – Ny Guinea, som dengangen ble administrert fra Australia.

Sykdommen var dшdelig og var i ferd med е legge mange landsbyer шde. Befolkningen bestod av ca 12 000 individer som ennе levde pе steinaldernivе.

Gajdusek brukte det neste еret til е studere epidemien. Sykdommen startet med skjelving og ukontrollerte bevegelser. Etter hvert greidde ikke pasientene е stе pе bena, og noen ble ogsе demente. Til slutt var de ute av stand til е ta til seg mat og drikke.

Dшden inntrеdte noen mеneder etter at symptomene hadde startet. De innfшdte kalte sykdommen for «kuru» som pе deres tungemеl bеde kunne bety redsel og skjelving.

Vanskelig detektivarbeid

Hva var det Forefolket led av? Gajdusek forsшkte е behandle med vitaminer, penicillin, kortison og andre medikamenter. Det hadde ingen effekt. Sykdommen skyldes altsе ikke infeksjoner, og det var heller ingen mangelsykdom.

Under primitive forhold obduserte Gajdusek flere av pasientene og hjernene ble sendt til undersшkelse i USA. Resultatene viste at hjernene hadde avleiringer av sеkalt amyloid protein. De samme forandringene forekommer ogsе ved Alzheimers sykdom.

I tillegg ble det funnet svampaktige forandringer i hjernene. Dette kunne minnet om Creutzfeldt Jakobs sykdom, en sjelden og svжrt spesiell demenssykdom som stort sett rammer folk over 50 еr.

Da Gajdusek hadde publisert disse funnene, ble han kontaktet av Bill Hadlow, en amerikansk veterinжr og patolog som studerte skrapesyke i Storbritannia.

Hadlow mente at hjerneforandringene ved kuru hos mennesker og skrapesyke hos sau var svжrt like. Det var kjent at skrapesyke var en smittsom sykdom. Hvorfor kunne ikke ogsе kuru skyldes smitte?

I 1976 fikk Carlton Gajdusek Nobelprisen i medisin og fysiologi for е ha vist at bеde Kuru og Creutzfeldt Jakobs sykdom var smittsomme.

Men – hva var det mystriske smittestoffet – som var felles for kuru, Creutzfeldt Jakobs og skrapesyke?

Prion-proteinet

Pе 60-tallet ble det gjort mange forsшk pе е isolere det mystiske smittestoffet. Den lange tiden det tok fшr sykdommen brшt ut og det at hjernevevet ikke var betent, talte mot at en stod overfor et vanlig virus eller en annen mikroorganisme.

Pе begynnelsen av 70-tallet begynte en amerikansk lege, Stanley Prusiner, е studere skrapesyke. Det viste seg at proteinet som avleiret seg i hjernen til sauene var bygget opp av smе fibre.

Prusiner, og en forsker fшr ham, Patricia Merz, foreslo at det var selve proteinet i fibrene som var smittestoffet. Smittestoffet fikk navnet prion.

Hvordan kan et protein som finnes i friske dyr og mennesker plutselig bli farlig og fremkalle sykdom? Prusiner pekte pе at proteiner bestеr av en lang kjede av aminosyrer som foldes pе en bestemt mеte. Han foreslo at hvis denne tredimensjonale formen pе proteinet ble endret – var sykdommen lшs!

De fleste har nе sluttet seg til denne oppfatningen, men det fremdeles uavklart om det er en tilleggsfaktor som mе vжre tilstede .

Skrapesyke

Skrapesyke er en gammel sykdom, kjent pе de britiske шyer i 250 еr. Sykdommen har holdt seg stabil i populasjonen og sett ganske lik ut i hele denne tiden.

– En regner at det er 7 til 8 underformer av skrapesyke, forteller stipendiat Ragna Heggebш ved Norges Vetrinжrhшyskole.

Plutselig pе 80-tallet oppstod en ny variant av prionsykdommer – hos ku. Kugalskap har et helt annet forlшp hos sau, et annet mшnster i sjukdomsforlшpet, andre typer lesjoner i hjernen, molekylet ser ogsе noe forskjellig ut. Det er ingen varianter av kugalskap , her opererer en ikke med undergrupper. Det fеr Heggebш til е tro at denne sykdommen har et felles opphav

Hvordan startet kugalskap?

Fellesnevneren er hшyst sannsynlig at britene mot slutten av 70-tallet sluttet med en tilstrekkelig varmebehandling av slakteavfall og dyrekadavere som skulle omdannes til benmel. Dermed kunne smittestoff overleve varmebehandlingen.

Det er ikke kjent om smittestoffet opprinnelig kom fra storfe, smеfe eller andre dyrearter, men mistanken gеr i retning av skrapesyke som er hyppig i britiske saueflokker.

Hvordan oppstod skrapesyke?

Muligens helt spontant, ved en mutasjon og sе har muligens smitte som ligger i miljшet gjort at sykdommen blusser opp igjen med flere еrs mellomrom.

Etter forsшk pе е utrydde sykdommen kan den f.eks vжre vekk i ti еr, sе dukker den opp igjen. Om den da kommer fra miljшet eller om den igjen opptrer spontant, vet vi ikke.

Skjulte smittekilder

Prionene er utrolige bestandige, de overlever det meste bеde i organismen og i miljшet utenfor. I kroppen vil proteiner normalt brytes ned av enzymet protinase. Det har tilsynelatende ingen effekt pе prion-proteinene.

Det ser til og med ut at immunforsvaret vеrt, som ellers skal ta knekken pе sykdomsfremkallende agens, rett og slett hjelper prionene fra tarm og over til nervesystemet og hjernen.

Smittebomber i miljшet

– Vi vet ikke sikkert om vi ene og alene fеr i oss prionsmitten gjennom mat, sier Tor Landsverk, prorektor ved Norges Vetrinжrhшyskole og professor i patologi samme sted.

Han understreker at smitte og smitteveier er en meget viktig side ved skrapesyke. Vi vet ikke om smitten kan finnes skult rundt omkring, bla. fordi vi fjerner alle synlig syke dyr fra miljшet.

– Kanskje det ville vжre bedre е ha noen mottakelige dyr som kunne vжre en form for indikator pе smitte i jord, hшy, avfшring og lignende, spшr han seg. Eller smitte fra sau som er bжrer, men som ikke blir syke. Gris kan ogsе teoretisk vжre en skjult smittebжrer.

Skrapesyke farlig for mennesker?

Bеde Heggebш og Landsverk liker е tro at skrapesyke ikke er farlig for mennesker. Tross alt er dette en gammel sykdom i flere land, og det eksisterer ingen overhyppighet av Creutzfeldt Jakobs sykdom i disse landene.

– De epidemiologiske data er sterke, sier Landsverk som imidlertid sier at nyere undersшkelser kan gjшre at en mе sette spшrsmеlstegn ved om dette er hele sannheten.

Franske undersшkelser

En av de publikasjonene Tor Landsverk refererer til er en studie som ble utgitt i vеr. En fransk gruppe fant at en type av skrapesyke muligens kan vжre opphav til den spontane formen for Creutzfeldt Jakobs. Den varianten er det vanligvis bare eldre mennesker som fеr. Franskmennene vil ikke uttale seg om saken.

Landsverk maner til forsiktighet i tolking av disse resultatene og sier at hvis dette er tilfelle, mе det vжre uhyre sjeldent.

Sau med ny form for skrapesyke?

Bеde Landsverk og Heggebш mener sjansen for at kugalskap har smittet tilbake pе sau, og at sau – i land med kugalskap – kan gе rundt som skjult smittebжrer, er betydelig stшrre.

Nе bekrefter i sе mеte nye eksperimenter gjort av forskere ved Institutt for animal Health i Compton i Berkshire at Landsverk og Heggebш kan ha rett. Undersшkelser antyder at sau spist av briter tidlig i 1990-еra kan ha vжrt infisert med kugalskap.

Guro Tarjem
Verdt е vite, NRK P2

”Deadly feasts”
The ”prion” controversy and the public’s health
av Richard Rhodes

Touchstone
Published by Simon & Schuster New York
ISBN 0 – 684 – 84425 – 7

Vitenskap

Ny forskning: Mindre helsefare med helmelk

Folk som får i seg fete meieriprodukter har lavere blodtrykk, lavere blodsukker og mindre farlig bukfett. Det samme gjelder ikke lettprodukter, ifølge en ny studie. Resultatet er omstridt.

Sondres farlige hode

Babyen lå i armene hans. Sondre rakk å kjenne på lykkefølelsen før alt svartnet. All kraft i kroppen forsvant og den lille skled ut av armene hans.

Av Frida Krüger og Karoline Paulsen Årrestad

Stillheten etterpå

Han vokste opp med å være redd for Satan og demoner. En pakke i posten forandret alt.

Av Lise Sørensen og Tuva Tagseth

Ny forskning: Menn trenger mer lidenskap enn kvinner for å lykkes i livet

Hva skal til for å bli god i noe? Flere faktorer er essensielle, både for kvinner og menn. Men på ett punkt skiller kjønnene seg: Menn er langt mer avhengige av lidenskap for å lykkes, ifølge en fersk studie.

Av Klara Skovro Thoresen og Kirsti Kringstad

Mannen bak håndvasken ble latterliggjort selv om han reddet liv

For 180 år siden var det å vaske hendene et svært kontroversielt medisinsk råd.

Av Julie Haugen Egge og Tuva Tagseth

Derfor vil vi heller ha naturlig sukker enn kunstig søtning

Forskere har gjennom en omfattende studie av mus, oppdaget at tarmen kan kommunisere direkte med hjernen ved hjelp av sukker.

Av Julie Haugen Egge

Fant unik musikkskatt på søppelhaug

En eske med voksruller viste seg å inneholde en musikkskatt av de sjeldne. Slik hørtes en spelemann ut for 120 år siden.

Av Frida Krüger og Leiv Solberg

Stjernedans i verdensrommet skal bevise at Einstein hadde rett

Den vakre dansen rundt det sorte hullet viser relativitetsteorien i praksis.

Av Julie Haugen Egge

Rita stusset over sirkelen rundt månen – ekspert sier den varsler endring i været

Av Oliver Rønning og Kristin Skjefstad Isaksen

Katarina har fravalgt alkohol: Folk forstår det ikke

Kun 11,6 procent af danskere over 15 år har ikke drukket det seneste år.

17-årige Katarina Morsing-Hornsleth går i 2.G, og ligesom de fleste gymnasieelever tager hun til fester med vennerne i weekenden.

Men i modsætning til de fleste danskere, så drikker hun ikke alkohol til fester, middage og andre sociale arrangementer.

– For det første kan jeg ikke så godt lide smagen af alkohol. Og så er jeg ikke så vild med tanken om at miste kontrollen over mig selv. Jeg går meget op i, at jeg altid er mig selv, og jeg ville også foretrække, hvis mine venner også var sig selv og oprigtige, siger hun.

– Jeg synes godt, at man kan have det rigtig sjovt og feste og danse, selv om man ikke er påvirket af noget. Så jeg ville da ønske, at det var

Fravalg af alkohol

Så mange voksne har ikke drukket alkohol det seneste år:

Verden: 61,7 procent

Europa: 33,6 procent

Danmark: 11,6 procent

Skal ofte forklare sit valg

Den danske alkoholkultur adskiller fra mange andre landes alkoholkulturer ved, at der er meget få danskere, der ikke drikker til sociale arrangementer.

Og Katarina Morsing-Hornsleth kan godt mærke, at der kan være en form for pres eller forventning, om at man drikker alkohol, når man er social.

– Jeg bliver spurgt meget, hvorfor jeg ikke drikker, for folk forstår det ikke altid. De tænker, at der må være en årsag som sygdom, alkoholiske forældre eller en traumatisk oplevelse med alkohol, fortæller hun.

– Det ville være rart, hvis folk bare tænkte «nå» og accepterede det som noget naturligt, så man ikke behøvede at skulle forklare sig i ti minutter hver gang. Nogle gange kunne det være rart bare at kunne sige, at jeg ikke kan tåle det eller sådan noget, for så kunne jeg slippe for den samtale.

Fravælger druk-fællesskaber

I Danmark er der historisk tradition for at markere fællesskaber med alkohol, men Katarina Morsing-Hornsleth føler, at hun godt kan være en del af de fleste fællesskaber, selv om der er alkohol.

– Det kommer an på, hvilken type arrangement det er. Jeg kan sagtens have det sjovt til fester, og jeg kan rigtig godt lide at danse. Men til et arrangement, som kun går ud på, at man skal drikke for at blive fuld med druklege, så føler jeg mig meget malplaceret, fordi så kan jeg ikke andet end at stå og kigge på. Så sådan arrangementer undgår jeg, fortæller hun.

Nye kasinoer 2020:
  • CASINO-X
    CASINO-X

    1 plass! Enorme jackpotter!

  • JOY CASINO
    JOY CASINO

    2 plass i rangeringen

Hvilket casino du skal velge
Legg att eit svar

;-) :| :x :twisted: :smile: :shock: :sad: :roll: :razz: :oops: :o :mrgreen: :lol: :idea: :grin: :evil: :cry: :cool: :arrow: :???: :?: :!: