Egyptian Heroes – på jakt etter skatter i det gamle Egypt!

Nye kasinoer 2020:
  • CASINO-X
    CASINO-X

    1 plass! Enorme jackpotter!

  • JOY CASINO
    JOY CASINO

    2 plass i rangeringen

Samfunnsfag 5.klasse norsk bokmål

Samfunnsfag

Det gamle Egypt

Det gamle Egypt og Nilen

Det meste av landet i det gamle Egypt var dekket av ørken.

Nilen renner ut i havet

Uten elven Nilen ville det ikke vært mulig for menneskene å bo der. Nilen er verdens lengste elv, og går gjennom flere land. Den er på sitt bredeste gjennom Egypt hvor den renner ut i Middelhavet.

Som i Mesopotamia var elven også her viktig for jordbruk og overlevelse. I Egypt kom flommen til faste tider på året. Hvert år fra juli til oktober var det flomtid. Siden egypterne visste når flommen kom, kunne de forberede seg ved å sette opp ekstra voller rundt byene og åkrene og ved å tømme demningene sine. Flommene var ikke så store som i Mesopotamia.

Veldig mange egyptere var bønder. De dyrket mat, hadde husdyr, gikk på jakt og fisket. Noen var også håndverkere, som for eksempel murere, bakere, båtbyggere og smeder.

Hieroglyfer skrevet på papyrus

På åkrene dyrket bøndene lin, som kvinnene vevde tøy av. Langs elvebredden samlet familiene en spesiell type siv, som heter papyrus. Av dette sivet laget de blant annet sandaler, båter og papir. Ordet papir kommer fra dette sivet.

Nye kasinoer 2020:
  • CASINO-X
    CASINO-X

    1 plass! Enorme jackpotter!

  • JOY CASINO
    JOY CASINO

    2 plass i rangeringen

Egypterne utviklet et skriftsystem som kalles hieroglyfer. Mens folket i Mesopotamia skrev på leirplater, skrev egypterne på papyrus.

Statue av farao

I Egypt var kongen mektig. Han bodde i et stort flott hus, et palass, og hans hovedoppgave var å passe på at folket hadde det bra. Egypterne trodde at han var sønn av gud, og derfor våget de ikke å si navnet hans. De kalte han farao, som betyr «stort hus». Å være farao gikk i arv fra far til sønn. Innbyggerne måtte betale skatt til farao. De betalte ikke skatt med penger, sånn som vi gjør i dag, men faraoen fikk en del av alt som ble dyrket og laget i landet. Faraoen bygget demninger, vanningskanaler og templer. Folket måtte hjelpe til.

En mumie i kisten sin

Egypt er verdenskjent for de store pyramidene, som var gravsteder for noen av kongene i landet. Egypterne trodde på et liv etter døden, derfor var det viktig at kongene var begravet godt. De fikk med seg mye gull, mat, klær og våpen som de kunne bruke i sitt neste liv. For å bevare de døde kroppene pakket man likene inn i bandasjestrimler og laget mumier

Først ble den døde vasket på en spesiell måte, så ble hjernen og innvollene, unntatt hjertet, tatt ut og lagt i egne krukker. Kroppen ble smurt inn med ulike salver og oljer. Deretter ble hele kroppen surret inn i lange bandasjeremser. Til slutt ble mumien lagt i en spesiell kiste med bilde av den døde utenpå.

Flere faraoer, og noen svært rike menn, ble begravet i egne pyramider. Det ble bygget nesten femti pyramider i Egypt. Den største heter Keopspyramiden og er oppkalt etter kongen som var begravet der; kong Keops (regjerte fra omkring 2589 til 2566 f. Kr.).

Denne pyramiden ligger i ørkenen i Giza, et område rett utenfor dagens hovedstad i Egypt, Kairo. I Kongenes dal, som ligger ved byen Luxor, er det også funnet kongegraver og mumier

Det gamle Egypt

Skrevet av

Faktaboks

Det gamle Egypt var en oldtidssivilisasjon i det nordøstlige Afrika som med sine mumier, pyramider, hieroglyfer og faraoer har inspirert og fascinert en hel verden siden antikken.

Det gamle Egypt var et av de første stedene hvor man tok i bruk et skriftspråk og hadde en sentralisert statsmakt. Riket lå langs breddene av elven Nilen, naturlig avgrenset av Middelhavet i nord og de nubiske ørkenfjellene i sør. Den gammelegyptiske historien omfatter en tidsperiode på nesten tre tusen år, fra opprettelsen av kongedømmet om lag 2900 fvt. og fram til den romerske erobringen i år 30 fvt. Tross store forandringer gjennom dette enorme tidsrommet, er det likevel enighet om at Det gamle Egypt utgjør én kultur i kontinuerlig utvikling.

Tilhørende emnesider

Det gamle Egypt i europeisk kulturhistorie

Det vestlige synet på Det gamle Egypt har tradisjonelt vært ambivalent: På den ene siden gir Bibelens beretninger om Moses et svært negativt bilde av denne sivilisasjonen. På den annen side hadde antikkens forfattere stor respekt for egypternes vitenskap og kunnskapstradisjon. Dette todelte synet på Egypt ble videreført i den europeiske renessansen.

Siden Napoleons erobring av landet i 1799 har Det gamle Egypt hatt en fast plass i vestlig populærkultur. Napoleons ekspedisjon la også grunnlaget for tolkningen av hieroglyfene og dermed etableringen av et vitenskapelig studium av Det gamle Egypt, i dag kjent som egyptologi. Oppdagelsen av Tutankhamons grav i 1922 og den påfølgende myten om faraoens forbannelse har bygget videre opp under Det gamle Egypts popularitet.

Navnet «Egypt» kommer fra det greske Aigyptos gjennom latin. De gamle egyptere kalte landet sitt Kemet, «Det sorte land», som viste til Nildalens sorte og fruktbare jord i kontrast til den rødaktige ørkensanden, kalt Deshret, som omga dalen på alle kanter. Et annet navn, som også henspilte på avhengigheten av Nilen, var Idabwy, «De to bredder». Et tredje navn, Tawy, «De to land», henspiller på en historisk todeling av landet: Øvre Egypt i sør og Nedre Egypt i nord.

Historie

Det gamle Egypt gir en unik mulighet til å studere en kulturs utvikling gjennom tre tusen år, fra begynnelse til slutt. Dette enorme tidsspennet er inndelt i dynastier og epoker. Gjennom tre gullaldere – det gamle, det midtre og det nye riket – fremstår Egypt som sin samtids mest avanserte sivilisasjon. Hver epoke huskes for sine særegne fremskritt og bedrifter:

  • Det gamle riket (om lag 2543–2120 fvt.) er tiden da de store pyramidene ble bygget. Pyramiden til kong Kheops er særlig godt kjent. Forskerne diskuterer fortsatt hvordan egypterne kan ha bygget denne kjempekonstruksjonen med datidens hjelpemidler.
  • Det midtre riket (om lag 1980–1760 fvt.) er særlig kjent for fremskrittene innen litteratur og statsadministrasjon. På denne tiden fant det hieroglyfiske skriftspråket sin klassiske form.
  • Det nye riket (om lag 1550–1069 fvt.) var imperietiden, da de egyptiske faraoer la under seg et imperium som strakte seg fra Nubia i sør til Anatolia i nord. Imperiet brakte enorme rikdommer til Egypt, som vi kan se fra graven til barnekongen Tutankhamon.

Mellom disse gullaldrene finner vi såkalte overgangsperioder, preget av sviktende avlinger, blodige borgerkriger og økonomisk stagnasjon, men også kunstnerisk og kulturell utvikling.

Stat og styresett

Det gamle Egypt ble styrt av konger kalt faraoer. I motsetning til i Mesopotamia, hvor kongedømmet ble organisert som flere løst tilknyttede bystater, ble Egypt samlet under én konge allerede omkring 2900 fvt. Staten var til alle tider et sakralt kongedømme, der kongen, eller faraoen, ble regnet som solgudens sønn og i prinsippet hadde absolutt makt. I realiteten ble mye av makten delegert til prester og embetsmenn. Faraoens posisjon i forhold til guder og mennesker varierte kraftig gjennom historien, avhengig av hvor vellykket statsmakten var i folkets øyne.

Riket var inndelt i to stater: Øvre og Nedre Egypt, som igjen var inndelt i et tyvetalls distrikter kalt nomer. Hvert nome hadde en hovedstad med en guvernør og en lokal administrasjon. Skatt ble betalt i korn eller andre naturalia, som i det nye riket gjerne ble administrert av de store landeiende templene.

Religion

Ni av de egyptiske gudene i typisk fremstilling.

Egypterne trodde på mange guder som kunne tilbes gjennom statuer i templene. Gudene hadde forskjellige oppgaver og ulike fremstillingsformer og attributter som gjør at vi kan kjenne dem igjen i avbildninger. Her er noen eksempler:

  • Ra, var solguden, verdens skaper og opprettholder, ble fremstilt som en mann med falkehode.
  • Hathor, var den store modergudinnen, ble gjerne fremstilt som en ku.
  • Osiris, var kongen i underverdenen, ble fremstilt som en mumifisert konge på sin trone.
  • Anubis, var guden for balsamering og vokteren over gravene, ble gjerne fremstilt som en mann med sjakalhode.

Likevel ser man også, for første gang i historien, en utvikling i retning av monoteisme: troen på én Gud. Fra Det gamle Egypt har man også funnet de eldste beviser på personlig fromhet – et nært bånd mellom individet og dets gud preget mer av kjærlighet enn av frykt.

Et slående trekk ved den gammelegyptiske religionen er de enorme anstrengelsene som ble gjort i forbindelse med død og gravferd. Gjennom et ritual som varte i 70 dager ble den døde mumifisert. Mumifisering vil si at kroppen ble renset for indre organer, tørket og behandlet med konserverende stoffer og deretter surret i linbandasjer og lagt i en kiste. Store gravmonumenter ble bygget for embetsmenn og konger. Pyramidene er et eksempel på dette. Egypterne trodde at livet fortsatte etter døden, i underverdenen.

Sosiale forhold

Kleopatra 7 (69-31 fvt.) er for mange selve symbolet på Det gamle Egypt. Kleopatra var den siste herskeren i det ptolemeiske dynastiet, og forsøkte å styrke Egypts posisjon gjennom sine mye omtalte forhold med de romerske feltherrene Caesar og Markus Antonius.

Mens arkeologene i tidligere tider var mest opptatt av elitekulturen, har man de siste tiårene begynt å få øynene opp for de lavere sjiktene i befolkningen. I dag er forskerne mest opptatt av hvordan livet i Det gamle Egypt artet seg for vanlige mennesker. Gjennom utgravninger av bosetninger og landsbyer, spesielt Deir el-Medina, har vi fått verdifull informasjon om jordbrukssamfunnet, kjønnsroller, husholdningsøkonomi og forholdet mellom offisiell og privat religionsutøvelse.

Egypterne bodde ofte i relativt store husholdninger, hvor familiemedlemmer fra flere generasjoner og eventuelle tjenere bodde under samme tak. Egypterne giftet seg, i den forstand at mann og kvinne bodde sammen, men noen bryllupsseremoni kjenner vi ikke til. Det har vært en vanlig oppfatning at ekteskap mellom bror og søster ble praktisert blant de kongelige, men dette viser seg å være langt mindre utbredt enn tidligere antatt.

Sammenliknet med mange andre riker i oldtiden og antikken var kvinnens stilling i Det gamle Egypt relativt sterk. Historien preges også av sterke kvinneskikkelser som Hatshepsut, Nefertiti og Kleopatra 7. Noen av disse nøyde seg ikke med å være dronninger, men tok kongens mannlige titulatur og lot seg krone som kvinnelige faraoer.

Språk og litteratur

Det gamle Egypt var et av de første steder i verden hvor man tok i bruk et skriftspråk: hieroglyfene. Det gammelegyptiske språket døde ut på 700-tallet evt., men kan rekonstrueres gjennom studiet av gamle tekster. Hieroglyfene ble tydet tidlig på 1800-tallet av franskmannen Jean-François Champollion. Siden den gang har egyptologene lest og oversatt tusenvis av tekster, som er blant de viktigste kildene til vår kunnskap om denne urgamle sivilisasjonen.

Ved siden av administrative dokumenter knyttet til handel, rettssystem og statsadministrasjon finnes også en stor mengde religiøse og litterære tekster. Best kjent er pyramidetekstene fra det gamle riket (om lag 2543–2120 fvt.), historien om Sinuhe fra det midtre riket (om lag 1980–1760 fvt.) og den egyptiske dødeboken fra det nye riket (om lag 1550–1069 fvt.).

Kunst og arkitektur

Den gammelegyptiske kunsten er svært karakteristisk og lett å kjenne igjen. Egypterne benyttet seg ikke av perspektiv i sin todimensjonale billedkunst, men viste hver del av et motiv fra sin mest karakteristiske side. Menneskekroppen fremstilles for eksempel med hode, mage, og bein sett i profil, mens brystet og skuldrene ses rett forfra. Denne teknikken kalles aspektiv kunst.

Egypterne var til alle tider dyktige steinarbeidere og stolte av sine arkitektoniske mesterverk. Arkitekten Imhotep, som skal ha vært ansvarlig for byggingen av trappetrinnspyramiden til faraoen Djoser, ble guddommeliggjort etter sin død.

Det gamle Egypt og omverdenen

Til tross for en relativt isolerende geografi, ble den gammelegyptiske kulturen til alle tider utsatt for påvirkning utenfra. I begynnelsen var det særlig de mesopotamiske kongedømmene som øvet innflytelse. Senere kom egypterne i kontakt med en rekke yngre sivilisasjoner over hele middelhavsområdet, Midtøsten og også i Afrika sør for Sahara. Disse relasjonene var naturligvis med på å forme det gammelegyptiske verdensbildet, men det var først gjennom påvirkningen fra Hellas fra 600-tallet fvt. at slik kulturutveksling medførte radikale endringer i det kulturelle og religiøse uttrykket.

Les mer i Store norske leksikon

Artikkelinfo

Bidra

  • Foreslå endringer i artikkelen
  • Foreslå bilder til artikkelen
  • Kommenter eller still spørsmål (4)

Kommentarer (4)

27. oktober 2020 skrev Lars Nygaard

6. november 2020 skrev Henrik Torkveen

21. desember 2020 skrev Fred. Hanssen

Spørsmål:
Hva har utsagn som «Noen av disse nøyde seg ikke med å være dronninger, men ble kvinnelige faraoer» å gjøre i et leksikon?

Jeg undrer meg også over bruken av uttrykket «sterke kvinner» – man vet ikke om disse dronningene/faraoene var sterke eller ikke.

Jeg stusser også på at farao blir definert som konge, når det også fantes «kvinnelige faraoer» – burde man ikke bruke det kjønnsnøytrale monark istedenfor? Og omtale de mannlige faraoene som dette siden man finner det nødvendig og omtale de kvinnelige faraoene på den måten («kvinnelig farao»).

21. desember 2020 skrev Anders Bettum

Hei Fred Hansen,

Takk for innspill. «Konge» og «Farao» brukes her synonymt, men «farao» brukes bare om egyptiske konger i det vi kaller dynastisk tid, altså perioden ca. 3000–332 fvt. Våre begreper er forenklede oversettelser av et langt (og kjønnet) titulatur de egyptiske kongene eller faraoene brukte om seg selv. Når vi skriver her at enkelte dronninger ble faraoer, så er det helt konkret fordi de lot seg krone som farao/konge, og tok det maskuline titulaturet. Noen lot seg også fremstille som menn i ikonografien, og omtalte seg selv i maskulin form i offentlige dokumenter. Jeg er enig i at dette kommer litt dårlig frem i oversiktsartikkelen, og burde kanskje også vært tatt opp i artikkelen «kongelige kvinner i det gamle Egypt», men se artiklene om «farao» og de aktuelle kvinnene (Merneith, Hatshepsut, Tauseret, osv.).

Når vi omtaler disse kvinnene som «sterke», så er det riktig som du sier at vi ikke vet mye om deres personlighet, men «sterk», slike det brukes her, er heller ikke noe presist begrep. Vi må kunne anta at en kvinne som klarer å trosse tradisjonen og tilegne seg den øverste maktposisjonene i verdens mektigste rike, må ha vært «sterk» i en eller annen forstand. Dette gjelder selvfølgelig også for menn, særlig når det var kamp om tronfølgen, men kvinnene hadde en tilleggshindring i kjønnsrollemønsteret.

Personlig mener jeg det er viktig å få frem slike historier i et leksikon, som inntil ganske nylig hatt en tendens til å overse kvinnelige maktutøvere og historiske aktører.

Mvh. Anders Bettum

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Egyptian Heroes

Det er mye mystisk og mytisk som forbindes med det gamle Egypt. Videoautomaten Egyptian Heroes er bygget rundt dette temaet og tar deg med til en verden av pyramider, faraoer og skatter. Det mystiske lever gjennom spillet og de mange gevinstmulighetene gir deg sjansen til å vinne de virkelig store skattene.

Raske fakta

Besøkendes favoritter

Populære spill

Comments

Bli den første til å vurdere!

Add new comment

Hvordan spille Egyptian Heroes

Symbolene i Egyptian Heroes er symboler som er godt kjent fra den Egyptiske tidsalder. Flere av symbolene er guder fra det gamle Egypt, slik som Amon Ra og Tut Ankh Amon, og flere andre. Flere av symbolene er selvsagt også Wilds og Scattere. Maksimal innsats i Egyptian Heroes er 100 Euro pr spinn. Men med 10 innsatslinjer og en myntverdi som strekker seg fra 0.01 til 0.05 passer automaten for spillere som spiller både med lav og høy risiko – automaten vil derfor kunne passe godt for alle typer spillere. I spillet finnes det to wildsymboler, den ene i form av en pyramide som er merket «Wild». Pyramiden erstatter alle andre symboler, med unntak av scatteren, og kan på denne måten inngå i enhver kombinasjon og sikre ekstra gevinstmuligheter. Det finnes også en utvidet Wild, som i Egyptian Heroes inntreffer når pyramiden vises på hjul to, tre eller fire.

Wildsymbolet vil da utvides til å dekke hele hjulet og gi ekstra gevinstmuligheter på alle linjene. Egyptian Heroes er et bra spill som vil falle i smak hos veldig mange spillere. Selv om ikke temaet er av de mest fengende og det visuelle på noen måte er banebrytende er det likevel en rekke elementer som gjør dette spillet til en slager. Dette gjelder først og fremst de store gevinstmulighetene som ligger i spillet og at det er flere ulike elementer som er med å skape gevinst. For er du heldig med å få wilds eller scatters på denne automaten så kan utbetalingene fort nå store høyder.

Nye kasinoer 2020:
  • CASINO-X
    CASINO-X

    1 plass! Enorme jackpotter!

  • JOY CASINO
    JOY CASINO

    2 plass i rangeringen

Hvilket casino du skal velge
Legg att eit svar

;-) :| :x :twisted: :smile: :shock: :sad: :roll: :razz: :oops: :o :mrgreen: :lol: :idea: :grin: :evil: :cry: :cool: :arrow: :???: :?: :!: