Emerald Isle – let etter alven og vinn store penger!

Nye kasinoer 2020:
  • CASINO-X
    CASINO-X

    1 plass! Enorme jackpotter!

  • JOY CASINO
    JOY CASINO

    2 plass i rangeringen

Har du store summer i banken? Da taper du penger!

Mange lar sparepengene sine stå på sparekonto fordi det er trygt. Men trygt er ikke nødvendigvis smart, mener eksperten.

I dag står det over 1000 milliarder kroner på norske bankkontoer. Mange tenker nok at det er trygt og tilgjengelig, men ifølge pensjonsøkonom i Storebrand, Knut Dyre Haug, er det så trygt at det er helt garantert at de pengene er mindre verdt neste år.

– Mange nordmenn tror at en sparekonto med høy rente er den beste måten å spare på, men skal du spare i mer enn fem år, bør du spare i aksjefond. Skal du spare til pensjon for eksempel, forventer vi at fondssparing gir bedre avkastning enn om du setter pengene på en høyrentekonto i banken, sier pensjonsøkonomen.

«Hvorfor det?», tenker du kanskje nå. Fordi med kort sparehorisont på pensjonssparingen, taper du faktisk penger ved å ha dem stående i banken. Kort fortalt så får du gjerne rundt én prosent rente i banken hvert år, men inflasjonen er på to prosent. Da blir pengene én prosent mindre verdt per år.

Over tid gjør dette at du taper kjøpekraft, og får mindre penger ut enn det du satte inn. Og det er ikke noe lurt, eller?

La oss tegne et bilde gjennom noe alle kjenner til: Krone-isen!

I 1970 kostet en Krone-is én krone. I dag, en yrkeskarriere senere, koster isen 25 kroner. Hadde du puttet det kronestykket i banken i stedet for å kjøpe isen, hadde du hatt ti kroner i dag. Men ti kroner holder jo ikke hvis du skal kjøpe en Krone-is, for den koster jo 25 kroner i dag. Hadde du derimot investert det kronestykket i et fond som investerer på Oslo Børs, hadde du hatt 33 kroner i dag. Da hadde du hatt råd til én Krone-Is, og litt til.

Så hvilken lærdom skal du trekke ut fra dette eksempelet?

Hvis du skal spare på lang sikt, bør du gjøre det der pengene vokser mest, altså i et aksjefond. Visste du for eksempel at Oslo Børs har hatt en årlig snittavkastning på cirka 11 prosent de siste 30 årene? Ingen høyrente bankkonto kan matche det. Selv etter det kraftige børsfallet i 2008, gikk det ikke mer enn tre år før nivået var høyere enn hva det var før børskrakket.

Nye kasinoer 2020:
  • CASINO-X
    CASINO-X

    1 plass! Enorme jackpotter!

  • JOY CASINO
    JOY CASINO

    2 plass i rangeringen

– Når du er ung er den største risikoen ved sparingen tapt fremtidig kjøpekraft. Jeg vil si det er mer risikabelt å investere i renter, enn det er å investere i aksjer, sier Dyre Haug.

Her er en enkel tommelfingerregel:

Skal du spare i mindre enn to år, lønner det seg å ha pengene på en sparekonto med høy rente.

Skal du bruke pengene innen fem år, anbefales det å spare i et kombinasjonsfond. Det er en spareprofil med lav eller middels risiko.

Dersom du har lang sparehorisont, anbefales en offensiv spareprofil med høy aksjeandel.

Etter hvert som du blir eldre bør mindre og mindre stå i aksjer, slik at du løper mindre risiko når du begynner å nærme deg pensjonsalder.

Kan du litt lite? La disse barna lære deg litt om pensjon og sparing:

Vil du lære enda mer om hvordan du kan få en bedre pensjon? Storebrand arrangerer for tiden gratis pensjonsseminarer i landets største byer. Sjekk hvor de er, og meld deg på her!

Sjekk hvilken pensjonssparing som passer for deg på storebrand.no. Der kan du også finne Storebrand sin pensjonskalkulator, hvor du se hva du kan forvente å få i pensjon!

Historisk avkastning er ingen garanti for fremtidig avkastning. Fremtidig avkastning vil blant annet avhenge av markedsutviklingen, forvalters dyktighet, investeringsrisiko samt kostnader ved forvaltning. Avkastningen kan bli negativ som følge av kursfall.

*Nettavisen* Økonomi.

Boligskandalen ble utløst av intern krangel om budsjetter.

Onsdag kom granskingsrapporten som konkluderer med at Oslo kommune har betalt rundt 100 millioner kroner for mye for boliger som skulle leies ut til personer som ikke var i stand til å skaffe seg bolig i hovedstaden på egenhånd.

Da Nettavisen først omtalte saken i september 2020, var det en lang rekke leilighetskjøp som hadde noen fellestrekk: Først ble leilighetene kjøpt langt over takst, før de i løpet av få dager eller uker ble videresolgt til Oslo kommune til en betydelig høyere sum.

I flere av tilfellene er prisen kommunen betaler over en million kroner høyere enn det som var opprinnelig takst.

Slik kjøper Oslo kommune boliger til langt over antatt markedsverdi

Holdt avtaler med mellommenn hemmelig

Nå inviterer Nettavisen våre lesere inn i deler av denne prosessen:

5. september skrev Boligbygg følgende i en e-post til Nettavisen da vi stilte spørsmål om disse leilighetssalgene:

«Du referer til taksten da Carl Thomas Andersson kjøpte, som i eksempelet du nevner med leilighet i Nico Hambros vei. Denne leiligheten var da i en slik stand at den ikke ville vært aktuell for oss, på grunn av oppussingsbehovet. Da vi senere fikk tilbud om å kjøpe denne var den pusset opp, og det er da markedsverdien på leiligheten etter oppussing som er relevant, og som vurderes.»

Selskapet sier ikke noe om at leiligheten ble kjøpt av Andersson først etter at han hadde fått forsikringer fra Boligbygg om at de ville kjøpe den av ham for en avtalt pris. Boligbygg skriver i stedet at prisstigningen representerer den verdistigningen leilighetene har hatt ved oppussing.

Da spør Nettavisen om hvorfor ikke Boligbygg besitter egen kompetanse på oppussing, hvis verdistigningen blir så stor i løpet av så kort tid.

«Boligbygg har denne kompetansen, men har samtidig ca. 11.000 boliger i vår portefølje, og har hatt en stor vekst de siste årene. Vi har en turnover i eiendomsmassen på ca. 13,5 %, det vil si ca. 1500 boligbytter hvert år, og en relativt stor slitasje på boligene. Mellom hver leietaker settes boligene i stand, og pusses opp dersom det er nødvendig. Vi prioriterer rask istandsetting av de leilighetene vi allerede eier, for å hindre tomgang. Vår strategi er derfor at nye kjøp skal ha en tilstand som gjør at de raskt kan leies ut, og heller ikke krever oppussing i nærmeste fremtid. Dette sikrer oss en effektiv drift med kort ledighet mellom kjøp og utleie.»

Intern misnøye førte til lovbrudd

I den svært omfattende granskingsrapporten fra Deloitte om Boligbyggs eiendomskjøp, blir prosessen som lå bak beskrevet på en ganske annen måte:

«Fagansvarlig for kjøp informerer [. ] om at det var vanskelig å fremskaffe nok boliger som oppfylte kriteriene om spredning og samtidig hadde en teknisk stand som tilfredsstilte ønskene fra de tekniske seksjonene. I den grad kjøp av boliger som har vært annonsert på finn.no er gjennomført, har dette erfaringsmessig enkelte ganger medført misnøye hos drifts- og vedlikeholdsseksjonen da leilighetene har medført økte kostnadsposter på deres budsjetter.»

Internt i Boligbygg likte en ganske enkelt ikke at flere boliger førte til høyere utgifter på enkelte budsjettposter.

Løsningen var å bryte loven om offentlige anskaffelser ved å få spekulanter til å pusse opp boligene for kommunen før de ble videresolgt til kommunen med betydelig gevinst:

«På denne bakgrunn har et samlet kjøpsteam konkludert med at Boligbygg kunne fremskaffe eiendommer som var enkle å drifte og vedlikeholde ved å få andre til å sette i stand eiendommene før Boligbygg overtok disse», står det i rapporten.

Boligbygg tipset spekulanter om leiligheter de ville kjøpe

Etter at denne metoden ble etablert, ble det enkelt for spekulanter som kjente til avgjørelsen å tjene penger:

Rapporten beskriver hvordan spekulantene gikk inn på Finn.no og søkte etter leiligheter som kunne passe. I noen tilfeller fikk spekulantene tips fra Boligbygg om boliger som de burde kjøpe.

«Objekter som ble funnet i slike søk, informerer Selger A om at han presenterte videre til Boligbygg. Dersom objektet ikke var aktuelt for Boligbygg, valgte Selger A å ikke kjøpe dette, men fant heller et alternativ som deretter ble presentert for Boligbygg», står det i rapporten.

Kommunikasjonen mellom spekulantene og Boligbygg ble i stor grad gjort muntlig, og er ikke dokumentert.

«Det er også eksempler på at kjøpsteamet har tipset Selger A om aktuelle kjøpsobjekter, og hvor det har vært behov for oppgraderingsarbeider for at objektet skal kunne kjøpes av Boligbygg.»

For kjøperne var det en forutsetning om at enkelte ting skulle pusses opp – og det er dette arbeidet som er brudd på loven om offentlige anskaffelser som sier at denne typen ting skal ut på anbud.

Gevinst på 200.000 kroner

Ifølge rapporten var Boligbygg klar over at leilighetene de kjøpte ble videresolgt med en gevinst på rundt 200.000 kroner per stykk.

Det fremkommer også at det å pusse opp et bad blir gjort for 125-150.000 kroner. Ifølge rapporten er derimot jobben som er gjort ofte dårlig.

Blant annet ble det på en av leilighetene ikke totalrehabilitert bad, men bare lagt nye fliser oppå de gamle. Dokumentasjon på arbeidene var ikke Boligbygg opptatt av.

Minimal risiko for mellommenn

Granskingsrapportens konklusjon er at mellommennene som har handlet boliger for Boligbygg har har hatt tilgang på innsideinformasjon og handlet med svært lav risiko.

I praksis betyr dette at Boligbygg har fungert som en garanti for mellommennene for at de skal tjene sine 200.000 kroner for boligsalg.

I granskingsrapporten fremkommer det også at Boligbyggs kjøpsteam unngikk å kjøpe en annen leilighet som var aktuell, fordi de hadde uoffisiell avtale om å kjøpe en annen bolig 850.000 kroner dyrere enn det Andersson hadde betalt for den.

De beste kuppene du gjør på sommersalget i denne herrebutikken

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Aftenposten

Norge

Alle kan samle inn penger til alt

Ingen aner hvor mange det er som samler inn penger i Norge. Ingen aner hvem de er. Ingen aner hvor mye de samler inn. Bare de som ønsker det – de seriøse – blir kontrollert.

Akkurat som det ikke er forbudt å tigge, er det ikke forbudt å samle inn penger. Hvem som helst kan fritt samle inn penger til hva som helst. Det eneste kravet er at pengene må tilfalle formålet. Hvis de ikke gjør det, er det ikke lenger veldedighet, da er det bedrageri. Og det er kriminelt. Ingen aner noe om hvor utbredt det er heller.

De seriøse kontrolleres.

Innsamlingskontrollen (IK) lever på langt nær opp til navnet. Den kontrollerer ikke alle, bare de innsamlingsaksjoner og organisasjoner som ønsker å bli kontrollert. De andre kan bare drive på.

–Det er kanskje et paradoks, men vi kontrollerer bare de som ønsker å la seg kontrollere. Vi kontrollerer de seriøse. De useriøse innsamlerne kan fritt drive på uten noen form for kontroll, bekrefter advokat Børre Hagen, som er daglig leder for Innsamlingskontrollen, som administrerer Innsamlingsregisteret. Det ble opprettet i sommer, og har registrert 34 organisasjoner.

–Hensikten med registeret er å bidra til større åpenhet rundt organisasjonene og deres økonomiforvaltning. Vi mener åpenhet gir tillit. Publikum bør se etter vårt godkjennelsesmerke. Det har bare de seriøse organisasjonene, de som er registrert hos oss, på bøsser, papirer og utstyr.

Alle andre som samler inn penger i Norge, gjør det uten noen form for ekstern kontroll.

–Vi aner ikke hvor mange som samler inn penger, og vi aner ikke hvor mye penger de samler inn. Men det er grunn til å tro at det handler om betydelige beløp, for folk er både blåøyde og snille. Og det er det dessverre noen som utnytter, sier Hagen.

Ødelegger for de seriøse.

Han frykter det er velkjent langt utenfor landets grenser at det i Norge er fritt frem for alle som ønsker å utnytte folkets naivitet: –Vi hadde vel flere tilfeller av tvilsomme innsamlingsaksjoner til rumenske gatebarn i Oslo i sommer.

Hagen er ikke bare bekymret for giverne, som blir lurt til å gi bort penger på falske premisser, men også på vegne av alle de seriøse organisasjonene.

–Det er mange av dem, og de blir hardt rammet. Det blir ikke samlet inn mer penger fordi om flere aktører kommer på markedet, det blir bare mer som går til administrasjon og organisering. De useriøse stjeler av totalmarkedet. Dessuten gir de de seriøse ufortjent dårlig rykte, sier Hagen.

Skatteetaten har ikke hjemmel til å drive kontroll eller oppfølging av stiftelser som hevder at donasjoner til deres prosjekter utløser skattelette. Først når stiftelsene søker om skattefradrag for pengegaver, kan etaten drive kontroll. I teorien kan derfor hvem som helst sette på nettsiden «Her får du skattelette», uten at dette stemmer. Det er opp til publikum å sjekke om dette faktisk stemmer.

Dårlig kontroll.

Økokrim aner heller ikke noe om hvor mye penger som samles inn på falske premisser.

–Det er et veldig uoversiktlig landskap med meget dårlig kontroll. Vi aner ikke hvor stort omfanget er, sier rådgiver Anne Dybo i Økokrim.

–Den eneste kontrollen som er på dette området, er det giverne som står for. Vi oppfordrer folk til ikke å gi penger til organisasjoner de ikke kjenner.

Hvem som helst kan altså uten noen som helst form for godkjenning samle inn penger til hva som helst. Det er ikke ulovlig.

–Nei, ulovlig blir det først hvis pengene ikke tilfaller det som skal være formålet med innsamlingen. Da kan det være bedrageri, og det er straffbart.

–Er det blitt reist mange bedragerisaker mot useriøse innsamlere?

–Jeg kjenner ikke til noen etter at det ble reist sak mot dem som kalte seg Nordisk Barnehjelp tidlig på 80-tallet, sier Dybo.

Likevel er hun ikke i tvil om at det skjer mye som ikke tåler dagens lys på dette området.

–Det er mange aksjoner og innsamlinger. Jeg har sett noen regnskaper, og jeg har sett at opptil 90 prosent av de innsamlede midlene er gått til innsamleren og administrasjon, og bare ti prosent til formålet. Jeg er ikke i tvil om at det er mye rart som skjuler seg bak mange innsamlinger, sier Dybo.

Fakta: Dette er saken

I to artikler har Aftenposten sett på Rainbow Care Foundation.Det er en ny stiftelse som angivelig samler inn penger til barn i Thailand, og som har ambisjoner om å bli global.Ingen kan si noe konkret om hva stiftelsen har gjort.Styreleder Torje Gulbrandsen drev tidligere Norstiftelsen, som er blitt tvangsslettet.Stiftelsen er ikke med i Innsamlingsregisteret.

Fakta: Registrerte organisasjoner

ADRA Norge, Amnesty International Norge, Atlas-alliansen, Better Life Norway, CARE Norge, Caritas Norge, Den norske Misjonsallianse, Fadderbarnas Framtid, Foreningen «Vi som har et barn for lite», FORUT, Hei Verden, Hjerte til Hjerte, Kirkens Nødhjelp, Kreftforeningen, Mercy Ships Norge, Namibiaforeningen, Nasjonalforeningen for Folkehelsen, Norges Blindeforbund, Norges Diabetesforbund, Norsk Bangladesh, Fadderforening, Norsk Folkehjelp, Norsk Luftambulanse, Plan Norge, Rådet for psykisk helse, Redd Barna, SCILO, Selvhjelpsforeningen, Sjømannskirken – Norsk Kirke i utlandet, Skandinavisk Barnemisjon, SOS-barnebyer, Støtteforeningen for Kreftsyke Barn, Strømmestiftelsen, Tano Trust, UNICEF Norge.Kilde:fakta

Fakta: Innsamlingsregisteret (IR)

Er en frivillig registreringsordning for innsamlinger av penger eller gaver. IR skal bidra til økt kredibilitet for de registrerte organisasjonene. Det at organisasjonene er registrert i IR, er i seg selv et kvalitetsstempel. Organisasjonene som er registrert, har rett til å bruke IK-merket. Ved registrering i IR forplikter organisasjonene seg til å følge spesifikke regnskapsregler og underlegge seg ekstern kontroll. Minimum 65 prosent av innsamlede midler skal uavkortet gå til det oppgitte formål. Det koster 5000 å bli registrert. I tillegg må organisasjonen betale en årlig avgift, avhengig av dens størrelse, for å være medlem.

Nye kasinoer 2020:
  • CASINO-X
    CASINO-X

    1 plass! Enorme jackpotter!

  • JOY CASINO
    JOY CASINO

    2 plass i rangeringen

Hvilket casino du skal velge
Legg att eit svar

;-) :| :x :twisted: :smile: :shock: :sad: :roll: :razz: :oops: :o :mrgreen: :lol: :idea: :grin: :evil: :cry: :cool: :arrow: :???: :?: :!: