Eventyrautomater – Slik har du aldri opplevd eventyr før!

Nye kasinoer 2020:
  • CASINO-X
    CASINO-X

    1 plass! Enorme jackpotter!

  • JOY CASINO
    JOY CASINO

    2 plass i rangeringen

Eventyr

  • Kategori: Eventyr hører under kategorien: fiktion. Eventyr er skønlitteratur.
  • Folkeeventyr og kunsteventyr: De to dominerende typer eventyr er: folkeeventyr og kunsteventyr.
  • Hovedpersonen: Eventyr har en tydelig hovedperson, som læseren skal kunne identificere sig med. Historien drives af en konflikt, et dilemma eller en udfordring, som hovedpersonen stilles overfor. Historien ender næsten altid med at hovedpersonen til sidst har sejret, er blevet klogere eller på anden måde er ændret/forbedret.
  • Miljø: Eventyr skal helst ikke angive årstal, alder på personer, rigtige adresser eller andet faktaviden. Historien skal kunne foregå, hvor som helst, når som helst. Miljøet i eventyret er ofte af stor betydning for forståelsen af handlingen. Fx kan en skov betyde: det ukendte, et slot kan betyde: det uopnåelige osv.
  • Modsætninger: Eventyr benytter modsætninger, som et redskab til nemt at forstå teksten. Fx: god/ond, ung/gammel, stor/lille osv. Fx: den onde er en vred trold, og den gode er en glad ridder.
  • Flere lag: Nogle eventyr har også flere lag. Man kan sige at der både er noget for børn og voksne. Fx har nogle eventyr også politiske budskaber, og har et kritisk syn på sin samtid. Dette gælder især for nogle kunsteventyr.
  • Magi: Eventyr har ofte magiske elementer, som er med til at forstærke budskaber og betydninger i teksten. Fx en heks, et flyvende tæppe, en talende hund, trylleri, forbandelser osv.
  • Talmagi: Der bruges ofte magiske tal. 3-7-9-13 m.m.
  • Morale: Eventyr var og er stadig nyttige til at lære børn om en morale. Eventyr blev derfor ofte fortalt som et led opdragelsen, udover at det også er underholdende læsning. Her er nogle eksempler på moraler: a) at man kommer længst med at være sig selv, b) at den kloge altid narrer den mindre kloge, c) at det gode altid sejrer.
  • De episke love. De episke love er elementer, som mange eventyr er bygget op af. De episke love gælder især for folkeeventyr.
  • Aktanter: Personerne i eventyr kaldes aktanter. Aktantmodellen kan, i mange tilfælde, bruges til at forstå, hvordan personerne hører sammen i historien.
  • Hjem-ude-hjem: Mange eventyr følger et bestemt mønster i handlingen. Denne måde at bygge en historie op på kaldes «hjem-ude-hjem» (se Kontraktmodellen).
  • Sprog: Sproget er ofte enkelt, tryghedsskabende og forklarende. Eventyr er fyldt med sproglige virkemidler. Fx: rim, remser, opremsninger, gåder, overdrivelser osv.
  • Symbolik: Der er ofte symbolik i eventyr.
  • Formelsprog: Mange eventyr benytter sig af faste vendinger / formelsprog. Fx:
    – «Der var engang. «
    – «Og de levede lykkeligt. «
  • Gentagelser: Der er ofte gentagelser af personers handlinger, udfordringer og sætninger i eventyr.
  • Handlingsforløb: Folkeeventyr har for det meste et lineært handlingsforløb. Dvs. at tingene sker i en naturlig rækkefølge. Nogle kunsteventyr kan dog springe i tid.
  • Fortælleteknik: Folkeeventyr har for det meste en handlingsdrevet historie: Hovedpersonens handling afløses af en ny handling, som afløses af en ny handling osv. Kunsteventyr har ofte en persondrevet historie. Handlingen er centreret omkring personen. Her er det personens ønsker og motiver, som giver fremdrift til historien.
  • Folkeeventyr

    Kunsteventyr?

    Den mest kendte af alle eventyrforfattere er danske Hans Christian Andersen (HCA.)

    Kunsteventyrene blev populære engang i 1800-tallet. Dette hænger sammen med, at de har hentet meget inspiration fra folkeeventyrene, så da fx Brødrene Grimm samlede alverdens folkeeventyr i 1800-tallet blev det startskuddet til, at en kunstner som HCA begyndte at skrive kunsteventyr.

    I starten så man meget ned på kunsteventyrene. De vigtigste borgere i samfundet anså kunsteventyr som fortællinger for børn. I dag har vi et helt andet syn på kunsteventyr. De er blevet en del af vores kulturelle baggrund, og de er elsket af både børn og voksne, hvilket hænger sammen med, at de kan forstås på forskellige niveauer af både børn og voksne.

    Eventyrautomater – Slik har du aldri opplevd eventyr før!

    Anders er 38 år og bor i Oslo. Han er utdannet rørlegger-mester og VVS-ingeniør og har de siste fem årene jobbet som rådgiver innen termisk energi. Anders har fartet mye rundt i verden og blant annet tilbrakt to og et halvt år i Asia. Åtte av månedene gikk med til å utforske fjellkjedene Himalaya, Hindukush og Karakoram. De siste ti årene har han derimot brukt all fritiden rundt i Norge, med campingbil eller telt som hjem. Som gammel speider er han glad i alt som har med friluftsliv å gjøre og bruker aller helst tida til å dra på tur og sitte rundt bålet med gode venner etter en aktiv dag. Målet for turen er å bruke alt man har plukket opp på veien og virkelig kjøre på med en skikkelig langtur!

    Jan Arne er 34 år og kommer fra Sunnmøre og bor for tiden i Molde. Han er utdannet informatiker og har flere år som systemutvikler bak seg. De siste fire årene har han jobbet som IKT Rådgiver for Fylkesmannen. Utover dette jobber han som DJ på si, og driver med DJ-, lyd- og lys-utleie gjennom firmaet Soundbase AS. Ellers består mye av fritiden av fotball, fjellturer, friluftsliv og mange andre aktiviter. Han er selvutnevnt tusenkunstner og liker best å gjøre ting selv.

    Obelix er en turglad gutt på 9 år. Han er en Grønski (blanding av Grønlandshund og Sibirsk Husky). En skikkelig sjarmør som tar utfordinger på strak labb og blir med på det meste.
    
    Ni måneder før avreise kom idéen med å invitere en hund med på turen. Blant annet måtte kajakk og ski skiftes, men Norge på langs fikk nå en ny dimensjon. Anders adopterte Obelix fra FOD-gården 6 måneder før avreise, etter en mildt sagt trøblete start. Les mer om dette og andre turforberedelser i bloggarkivet.

    eventyr

    Skrevet av

    Folkeeventyr. Illustrasjoner til to av Asbjørnsen og Moes eventyr. – Til venstre: Askeladden som fikk prinsessen til å løgste seg tegning av Erik Werenskiold.

    Nye kasinoer 2020:
    • CASINO-X
      CASINO-X

      1 plass! Enorme jackpotter!

    • JOY CASINO
      JOY CASINO

      2 plass i rangeringen

    – Til høyre: Askeladden som kappåt med trollet, tegning Theodor Kittelsen.

    Folkeeventyr. Folkeeventyr har alltid vært en viktig inspirasjonskilde for litteratur, musikk, teater og film. Her fra Det Norske Teatrets oppsetning 2004 av Trollprinsen (2003) av Sverre Waage.

    Eventyr er korte fortellinger som har levd i muntlig tradisjon uten navngitt forfatter. Folkeeventyr er fri dikting, og gir seg ikke ut for å være sanne. Bare sjelden er de knyttet til en viss tid eller et visst sted. Personer og steder blir skjematisert og gjort anonyme. For eksempel kan de starte med: «Det var en gang en konge som levde i et land langt, langt borte.»

    Folkeeventyr har sin egen logikk, og gjør livet konsekvent og rettferdig. Det gode skal få sin lønn, og det onde skal straffes. Tilværelsen blir en enhet der levende og dødt går sammen. De er sammensatt av enkeltmotiv, som man finner i visse kombinasjoner, mer og mindre konstante, som vi kaller type. Ennå vet man alt for lite om utbredelsen av hver enkelt type. Man kan finne dem spredt over et stort område, og det er på det rene at spredningen har gått både ad muntlig og litterær vei. Innen det enkelte kulturområdet blir eventyrtypene utformet, og stadig omformet, i samsvar med de krav miljøet stiller.

    Historikk

    Vi vet ikke hvor eller når de ulike folkeeventyr ble diktet, men mange av dem er svært gamle. De finnes for eksempel i babylonske og egyptiske skrifter fra omkring 4000 år tilbake, og hos Homer og Herodot. Fra India kommer den eldste eventyrsamling, Pantchatantra eller Femboken, som ble skrevet mellom 100-tallet og 500-tallet evt. Nevnes må også den arabiske Tusen og én natt fra cirka 800, og Somadevas kjempesamling fra 1100-tallet, Katha-Sarit-Sagara (Eventyrstrøm-havet), med omlag 600 folkeeventyr.

    I europeisk middelalderlitteratur finnes mange folkeeventyr, for eksempel i Gregor den stores Dialogi (594) og i Gesta romanorum, samlinger av eksempelprekener og helgenlegender. Storparten av folkeeventyrene fra europeisk middelalder er bearbeidelser og oversettelser av arabiske og jødiske litterære tradisjoner, for eksempel Petrus Alfonsis Disciplina clericalis fra cirka 1100 og Johannes de Capuas Directorium Humanæ Vitæ fra slutten av 1200-tallet. Den siste grunner seg på en hebraisk tekst fra 1100-tallet, som igjen er en oversettelse av en arabisk versjon av Pantsjatantra. Europeiske folkeeventyr finnes spredt i norrøne sagaer og i europeiske middelalderforfatteres verker.

    Egentlige folkeeventyr-utgivelser finner vi ikke før italieneren Straparolas Tredici piacevoli notti fra 1550. Dernest følger Pentamerone av Giambattista Basile i 1637. Franske samlinger av folkeeventyr ble utgitt av Charles Perrault i 1697 og av Madame d’Aulnoy året etter. De tyske samlingene ble utgitt av Johann Musäus fra 1782. Felles for alle disse var at de ikke så på folkeeventyrene som selvstendig kunst, men som råstoff for kunstdikting. Derfor ble eventyrene omarbeidet og pyntet på etter tidens smak.

    Først med brødrene Grimms Kinder- und Hausmärchen (1812) begynte en mer vitenskapelig utgivelse av folkeeventyrene. Også de var omarbeidet etter tidens smak, men brødrene Grimm forsøkte å bevare en folkelig fortellermåte og hadde respekt for det faktiske og historiske. Grimms utgave ble forbilde for mange andre, og innsamling og utgivelse av folkeeventyr skjøt fart.

    I Norge utgav Peter Christen Asbjørnsen og Jørgen Moe Norske folkeeventyr (1841–44), samlinger som er blitt klassiske hos oss og også har satt spor etter seg utenlands, blant annet i Sverige. Av andre kan nevnes Kristofer Janson: Eventyr uppskrivne i Sandeherad (1878), Just Knud Qvigstad: Lappiske eventyr og sagn (1887), S. Bugge og R. Berge: Norske eventyr og sagn (2 bd., 1909–13), O. T. Olsen: Norske folkeeventyr og sagn (1912), K. Loupedalen: Eventyr og segnir fraa Telemark (1923), T. Hannaas: Sogur fraa Sætesdal (1927), Qvigstad: Lappiske eventyr og sagn (4 bd., 1927–29). Serien Norsk Eventyrbibliotek (12 bd., 1967–81), redigert av B. Alver, O. Bø og R. Kvideland, er ordnet geografisk og gir en oversikt over hele det norske eventyrmaterialet.

    I Danmark gav Grundtvig ut Danske folkeeventyr (1876–78). De beste svenske samlingene er Stephens og Hyltén-Cavallius: Svenska folksagor och äfventyr (1844–49), W. Liungman: Sveriges samtliga folksagor (3 bd., 1949–55) og Gustav Adolf-Akademiens serie Svenska sagor og sägner.

    Forskning

    Den egentlige eventyrforskning begynte med brødrene Grimm. De så at folkeeventyr var felles for mange ulike folk, og tolket likheten som rester av myter og gudesagn som en gang i førhistorisk tid hadde vært felles for alle indoeuropeiske folk. Stor betydning hadde i sin tid tyskeren Theodor Benfeys hypotese om at alle folkeeventyr opprinnelig var indiske. Dermed kom spørsmålet om eventyrvandring opp.

    Kunnskapen om at folkeeventyr også fantes utenfor indoeuropeisk område, førte britene E. B. Tylor og Andrew Lang til å søke likheten folkeeventyrene imellom i en «primitiv» fantasi, felles for det «primitive» mennesket hvor det så bodde. Den gang denne «primitive» fantasi var vanlig hos alle folkegrupper, diktet hvert folk sine egne folkeeventyr.

    Alle disse teorier er foreldet, og man vil neppe noen gang komme frem til sikkert svar på «hvor» folkeeventyrene stammer fra. For de enkelte typer har forskere ved hjelp av detaljerte undersøkelser prøvd å bestemme utvikling og vandring. Man har her gjort bruk av den såkalte historisk-geografiske eller «finske» metode, men resultatene er noe usikre. Til stor hjelp i studiet av folkeeventyr er Antti Aarnes typesystem for folkeeventyr, utvidet av Stith Thompson, samt sistnevntes Motif-Index of Folk-Literature (5 bd., ny utg. 1955–58). Etter disse katalogene har mange land utarbeidet oversikter over folkeeventyr.

    Nye kasinoer 2020:
    • CASINO-X
      CASINO-X

      1 plass! Enorme jackpotter!

    • JOY CASINO
      JOY CASINO

      2 plass i rangeringen

    Hvilket casino du skal velge
    Legg att eit svar

    ;-) :| :x :twisted: :smile: :shock: :sad: :roll: :razz: :oops: :o :mrgreen: :lol: :idea: :grin: :evil: :cry: :cool: :arrow: :???: :?: :!: