Hvem er UKGC og hva gjør de Les her!

Nye kasinoer 2020:
  • CASINO-X
    CASINO-X

    1 plass! Enorme jackpotter!

  • JOY CASINO
    JOY CASINO

    2 plass i rangeringen

Hva vi er enige om og hva vi er uenige om

Det er ikke nok å analysere og avdekke de sammenhengene som allerede finnes i språket. Vi trenger også en stadig refleksjon og spekulasjon over nye opplevelser og observasjoner.

I MAIUTGAVEN AV Psykologtidsskriftet hevdet jeg at alternativet til statistikkbasert forskning er å finne i praksisbasert forskning. I juniutgaven påpeker Jan Smedslund at jeg ikke har utdypet hva jeg legger i «over hundre års psykoanalytisk forskning». Det har Smedslund helt rett i, og jeg kan heller ikke utdype det i dette innlegget. Men som en liten antydning vil jeg vise til et annet bidrag jeg har i juniutgaven av tidsskriftet kalt «Tre linjer i psykoanalysenes utvikling».

Uenighet

Når Smedslund hevder at jeg ikke har forstått hva han legger i uttrykket «hva alle vet», så er jeg ikke sikker på at han har rett. Jeg tror det mer handler om at vi er uenige. Uansett er jeg glad for at han i sitt siste innlegg anstrenger seg ytterlige for å forklare hva han mener.

Jeg er helt enig med Smedslund når han skriver at psykoanalytisk forskning handler om å reflektere over det vi opplever og observerer. Jeg er imidlertid ikke enig i at heller ikke denne forskningen – i samspill med mer eksperimentelle studier – har ledet fram til generelle «prinsipper», men bare til funn som er betinget av sin spesielle kontekst. Som et eksempel på et «prinsipp» som ikke er kontekstbetinget vil jeg nevne erkjennelsen av at mennesker ikke bare blir traumatisert fysisk, men også emosjonelt. Destruktiv emosjonell kommunikasjon, ikke minst tidlig i livet, kan forstyrre muligheten for et godt liv. Jeg vil igjen vise til «Tre linjer i psykoanalysenes utvikling» hvor jeg skriver litt mer om dette.

Jeg mener altså at det ikke er nok å analysere og avdekke de sammenhengene som allerede finnes i språket. Jeg tror vi i tillegg trenger en stadig refleksjon og spekulasjon over nye opplevelser og observasjoner.

Språkets psykologiske innsikt

Jeg er imidlertid enig med Smedslund i at språket har mye innebygd psykologisk innsikt og kunnskap. Om noen skulle utnevnes til tidenes største psykolog mener jeg de som skapte språket vil være sterke kandidater. Jeg er enig i at påstanden «forbausete mennesker har opplevd noe uventet» ikke trenger eksperimentell bekreftelse for å bli en udiskutable psykologisk sannhet. Derimot kan jeg fortsatt ikke se at vi ut fra en rent språklig analyse kan utlede «at vi alle vet at det må virke å møte noen som i utgangspunktet stiller seg åpen (»ikke-vitende»), og som konsekvent behandler deg med genuin respekt, omsorg, forståelse, egenkontroll og selvkontroll i en skjermet situasjon» (Smedslund, 2020, 12, s. 1203).

Jeg vil trekke fram et annet moment som er viktig når det gjelder etablering av ny og relativt sikker kunnskap; nemlig den motstand nye erkjennelser ofte blir møtt med. Dette er hverken nytt eller spesielt for psykologien. For eksempel var det lenge en sterk motstand mot a erkjenne at det er jorda som går rundt sola og ikke omvendt. Og fortsatt finns det motstand mot å erkjenne at mennesker er et resultat av en evolusjon.

Tilbake til Smedslunds eksempel om hva «vi alle vet» om hva som må virke. Dette er nok fortsatt heller ikke et eksempel på «noe alle vet». Tvert om er det slik at mange, både klinikere og forskere, holder fast på en overbevisning om at det er spesielle begreper eller teknikker som virker. Det samme gjelder mitt eksempel om traumers betydning for utvikling av psykiske lidelser. Mange, ikke minst forskere, sverger fortsatt til den oppfatning som var rådende før Freud, at psykiske lidelser skyldes et i utgangspunktet defekt nervesystem.

Når det gjelder Smedslunds «lov» om hva som virker i psykoterapi, hører det imidlertid også med at statistikk basert psykoterapiforskning har kommet til samme konklusjon. (Lingiardi et al., 2020). Jeg mener altså at vi i tillegg til språklig analyse trenger både forskning som baserer seg på (statistisk) analyse av et avgrenset sett data og forskning som bygger på refleksjon over et størst mulig tilfang av (klinisk) erfaring. Som tidligere påpekt retter min kritikk av statistikkbasert forskning seg særlig mot idealiseringen av denne forskning innen universitetspsykologien. Jeg håper at debatten om replikasjonskrisen vil dempe denne idealiseringen, og føre til en større forståelse for betydningen av å reflektere over det vi opplever og observerer.

Nye kasinoer 2020:
  • CASINO-X
    CASINO-X

    1 plass! Enorme jackpotter!

  • JOY CASINO
    JOY CASINO

    2 plass i rangeringen

Hvordan har jeg blitt meg?

Verdier, holdninger og menneskesyn blir skapt og utviklet i samspillet mellom mennesker. Mennesker vi møter i livet, er med på å forme oss. Vi blir påvirket, vi lærer av hverandre, og vi hermer etter de menneskene vi ser opp til eller ønsker å ligne. Denne prosessen kaller vi sosialisering, og den starter i det vi blir født.

Tove Bostad m. fl. (CC BY-SA) Time

Sist oppdatert 31.05.2020 Bruk innhold

Denne lisensen gir deg rett til å dele og bruke dette innholdet på visse vilkår.
By

Du må alltid oppgi hvem som har laget innholdet.
Nc

Du kan ikke tjene penger på bruk av dette innholdet.
Sa

Du kan bare dele innholdet med samme lisens som det opprinnelige innholdet.

Corbis, NTB scanpix Bruk bildet

Huskelappen

Primærsosialisering
Ordet primær betyr «som kommer først». Den nærmeste sosiale kretsen til et lite barn er familien, så kommer barnehagen, som også er en viktig arena.

Primærsosialisering er hvordan barn tilegner seg grunnleggende verdier, normer og ferdigheter i samhandling med den nærmeste sosiale kretsen sin.

Sekundærsosialisering
Ordet sekundær betyr «som følger etter». Den utvidede sosiale kretsen til et menneske kan være en kameratflokk, et trossamfunn eller en arbeidsplass, og påvirkning fra media er også en del av vår sekundære læringsmåte.

Sekundærsosialisering er hvordan vi tilegner oss verdier og holdninger i samspill med ulike grupper og i ulike miljøer.

Sosialisering

Når vi er sammen med andre mennesker, blir vi påvirket. Vi hører og ser hva andre gjør, og vi får positive og negative reaksjoner på det vi selv tenker og gjør. Det vanlige er at vi etterligner de vi liker og ser opp til, og at vi lytter mest til tilbakemeldingene vi får fra dem. Vi gjør derfor mindre av det som ikke blir verdsatt, og mer av det vi får positive tilbakemeldinger på.

Gjennom media, blader, aviser, tv, radio og Internett får vi impulser fra mennesker som vi ikke er i direkte kontakt med. Inntrykkene herfra er også med på å forme vår oppfatning av hva et lykkelig og godt liv innebærer, og hva som er riktig og galt.

Huskelappen

Primærsosialisering
Ordet primær betyr «som kommer først». Den nærmeste sosiale kretsen til et lite barn er familien, så kommer barnehagen, som også er en viktig arena.

Primærsosialisering er hvordan barn tilegner seg grunnleggende verdier, normer og ferdigheter i samhandling med den nærmeste sosiale kretsen sin.

Sekundærsosialisering
Ordet sekundær betyr «som følger etter». Den utvidede sosiale kretsen til et menneske kan være en kameratflokk, et trossamfunn eller en arbeidsplass, og påvirkning fra media er også en del av vår sekundære læringsmåte.

Sekundærsosialisering er hvordan vi tilegner oss verdier og holdninger i samspill med ulike grupper og i ulike miljøer.

Denne lisensen gir deg rett til å dele og bruke dette innholdet på visse vilkår.
By

Du må alltid oppgi hvem som har laget innholdet.
Nc

Du kan ikke tjene penger på bruk av dette innholdet.
Sa

Du kan bare dele innholdet med samme lisens som det opprinnelige innholdet.

Corbis, NTB scanpix Bruk bildet

Denne lisensen gir deg rett til å dele og bruke dette innholdet på visse vilkår.
By

Du må alltid oppgi hvem som har laget innholdet.
Nc

Du kan ikke tjene penger på bruk av dette innholdet.
Nd

Du kan ikke endre innholdet.

Cordula Kropke Bruk bildet

Denne lisensen gir deg rett til å dele og bruke dette innholdet på visse vilkår.
By

Du må alltid oppgi hvem som har laget innholdet.
Nc

Du kan ikke tjene penger på bruk av dette innholdet.
Sa

Du kan bare dele innholdet med samme lisens som det opprinnelige innholdet.

Cornelius Poppe Bruk bildet

Men vi er ikke bare passive mottakere av impulser fra omgivelsene. Når vi deltar i det sosiale samspillet, kan vi være enige eller uenige med personene rundt oss. Gjennom diskusjoner kan vi endre vårt syn på hva som er riktig og galt, og vi kan påvirke andres syn. Gjennom erfaring kan vi endre syn fordi vi ser konsekvensene av handlinger. Våre etiske regler er derfor resultat av et samspill med omgivelsene. Ofte kan man lure på hvorfor og hvordan søsken kan bli så ulike. Noe av forklaringen ligger i genene, men en annen forklaring er at de selv deltar i sosialiseringsprosessen sin. Dersom det ene barnet er veldig stille, mens søsteren eller broren bråker og hyler, vil samspillet mellom foreldrene og de to barna bli ulikt. Fordi de to søsknene er ulike, får de ulik respons fra omgivelsene.

Verdier

En verdi er noe som er viktig, noe som betyr mye. Vi vil gjerne ta vare på og beskytte verdiene våre, og dette gjør vi ved hjelp av regler. Reglene kan være lovene i et samfunn, det kan være religiøse regler eller regler man har blitt enige om i en bestemt gruppe. Noen klasser har laget regler for hva som er greit og ikke greit i klassen, og familier kan ha regler for hva som er akseptert i deres familieselskap.

Holdninger

En holdning er en mening, oppfatning eller innstilling man har til en person eller sak. Våre holdninger kommer til uttrykk gjennom det vi sier og gjør, men vi kan velge å ikke gi uttrykk for holdningene våre. Holdninger henger sammen med verdier.

Menneskesyn

Ut fra de holdningene og verdiene vi har, utvikler vi et syn på hva mennesket er. Mange mener at mennesket i utgangspunktet er godt og vil gjøre gode handlinger dersom det får utfolde seg fritt. Andre mener at mennesket har både gode og dårlige sider. Noen mener at noen mennesker er bedre og mer verdifulle enn andre, mens andre mener at alle mennesker er likeverdige.

Utfordringer til deg

  1. Hva er sosialisering?
  2. Forklar begrepene:
    • primærsosialisering
    • sekundærsosialisering
    • holdninger
    • verdier
    • menneskesyn

Denne lisensen gir deg rett til å dele og bruke dette innholdet på visse vilkår.
By

Du må alltid oppgi hvem som har laget innholdet.
Nc

Du kan ikke tjene penger på bruk av dette innholdet.
Sa

Du kan bare dele innholdet med samme lisens som det opprinnelige innholdet.

Corbis, NTB scanpix Bruk bildet

Denne lisensen gir deg rett til å dele og bruke dette innholdet på visse vilkår.
By

Du må alltid oppgi hvem som har laget innholdet.
Nc

Du kan ikke tjene penger på bruk av dette innholdet.
Nd

Du kan ikke endre innholdet.

Cordula Kropke Bruk bildet

Denne lisensen gir deg rett til å dele og bruke dette innholdet på visse vilkår.
By

Du må alltid oppgi hvem som har laget innholdet.
Nc

Du kan ikke tjene penger på bruk av dette innholdet.
Sa

Du kan bare dele innholdet med samme lisens som det opprinnelige innholdet.

Cornelius Poppe Bruk bildet

Regler for bruk av bildet

Denne lisensen gir deg rett til å dele og bruke dette innholdet på visse vilkår.
By

Du må alltid oppgi hvem som har laget innholdet.
Nc

Du kan ikke tjene penger på bruk av dette innholdet.
Sa

Du kan bare dele innholdet med samme lisens som det opprinnelige innholdet.

Har ukontrollerbare bevegelser – hva gjør jeg?

SPØRSMÅL

Det siste året har jeg slitt veldig med angst, uro og stress. Et av symptomene på dette er at jeg får tics (ukontrollerbare små bevegelser), men bare når jeg er på skolen. Jeg vet at jeg ikke har tourettes, fordi jeg ikke får ukontrollerbare lyder og at det bare skjer når jeg får angst. Når jeg er avslappet uten angst og stress, har jeg ingen tics. For å prøve å stoppe denne ticsen, har jeg en tendens til å stramme muskler for å tvinge meg selv til å sitte stille, noe som gjør at det blir enda verre. Jeg har prøvd ting som å meditere (30 min om dagen) og jeg har også snakket med helsesøster på skolen. Det å meditere har hjulpet litt, men det kommer fortsatt dager hvor jeg får angst og dermed disse ukontrollerbare bevegelsene. Hva skal jeg gjøre?

Jeg forstår at dette er et problem.

Jeg antar – uten å være 100% sikker – at du får du hjelp med angsten, så vil også de ukontrollerbare bevegelsene bli redusert.

Mitt råd er derfor at du skaffer deg hjelp via fastlegen, som tar tak i angsten og uroen du kjenner på.

Du vil ha stor nytte av å snakke med en psykolog. Det er ikke sikkert du trenger mange timene før det er merkbar bedring.

Der vil du få tips og råd til teknikker som passer akkurat for deg, og din hverdag.

Håper du bestiller time så snart som mulig. Jo fortere du får hjelp, jo lettere vil det være.

Masse lykke til :-)

Vennlig hilsen helsesykepleier

Ny tittel for det som før het helsesøster. Du møter helsesykepleiere blant annet i i skolehelsetjeneste og på helsestasjonen. Er utdannet sykepleier og har videreutdanning eller master med fokus på det som fremmer god helse og forebygger sykdom.

Panikkangst

Panikkanfall er noe alle kan oppleve å få. Det er ikke farlig, men veldig ubehagelig. Har du litt mer kunnskap om hva som skjer i kroppen ved panikkanfall, kan det være til hjelp.

Dette kan du snakke med en helsesykepleier om

Helsesykepleiere kan svare på spørsmål om kropp og helse, pubertet, sex- og samliv, problemer med venner eller familie, vanskelige tanker og følelser, bekymringer, livvstilsproblemer og annet.

Nye kasinoer 2020:
  • CASINO-X
    CASINO-X

    1 plass! Enorme jackpotter!

  • JOY CASINO
    JOY CASINO

    2 plass i rangeringen

Hvilket casino du skal velge
Legg att eit svar

;-) :| :x :twisted: :smile: :shock: :sad: :roll: :razz: :oops: :o :mrgreen: :lol: :idea: :grin: :evil: :cry: :cool: :arrow: :???: :?: :!: