iGaming er Isle of Mans største industri

Nye kasinoer 2020:
  • CASINO-X
    CASINO-X

    1 plass! Enorme jackpotter!

  • JOY CASINO
    JOY CASINO

    2 plass i rangeringen

industri

Industri er en generell betegnelse for næringsvirksomhet som består i bearbeidelse av råstoff eller råvarer. Begrepet brukes oftest om fabrikkmessig fremstilling av varer.

Faktaboks

I siste versjon av næringsstandarden (SN 2007) er industri definert som «fysisk eller kjemisk omdanning av materialer, stoffer eller deler til nye produkter, også om produktene selges fra det stedet der de produseres. Industribegrepet omfatter også montering av deler til ferdige produkter, gjenvinning av avfall, spesialisert vedlikehold og reparasjon av industrielle maskiner samt installasjon av industrimaskiner og utstyr».

Industrien sysselsatte 215 521 personer i Norge i 2020 og omfattet 20 367 virksomheter.

Industrien i Norge

Startskuddet for den industrielle revolusjonen gikk i Storbritannia i siste halvdel av 1700-tallet. Norge var ikke en del av den første bølgen, og de første dampdrevne tekstilfabrikkene kom først rundt 1850. Mens land som Storbritannia, Tyskland og til og med nabolandet Sverige var kommet langt i sin industrialisering på andre halvdel av 1800-tallet, var Norge fortsatt i en slags industriell barndom.

Her til lands kom det industrielle gjennombruddet fra midten av 1870-tallet og utover, som historikerne Kristine Bruland og Even Lange har argumentert for. Det var da jern- og metallindustri skjøt fart og industrien ble en drivende kraft i økonomien.

Trevirke var en av de største eksportvarene gjennom hele 1800-tallet, og mot slutten av århundret ble eksport av tremasse til den engelske papirindustrien viktig.

Perioden fra 1900 til 1930 beskrives av historikere som en innhentingsperiode i næringslivet, også innen industrien som fortsatt var lite utviklet i forhold til mange andre vestlige land.

Handelsflåten lå etter i overgangen til damp og teknologi, og Finansdepartementet konkluderte alt i 1842 med at industrien aldri kunne få skikkelig fotfeste her til lands. Det norske lønnsnivået var for høyt til at man kunne konkurrere med utenlandske fabrikker.

Industrien fikk likevel fotfeste. Teknologi, kompetanse og kapital ble brakt inn fra utlandet for å utvikle norsk industri. Selskaper som Norsk Hydro, Elkem og Borregaard, som fortsatt har en fremtredende posisjon i norsk næringsliv, ble etablert i denne perioden.

Nye kasinoer 2020:
  • CASINO-X
    CASINO-X

    1 plass! Enorme jackpotter!

  • JOY CASINO
    JOY CASINO

    2 plass i rangeringen

Vitenskapsbasert industri

Arbeidere ved Findus i Hammerfest rensker reker ved samlebåndet.

Etableringen av Norsk Hydro er et godt eksempel på dette, hvor utenlandsk kapital og industriell kompetanse bidro til å bygge opp et vitenskapsbasert industriselskap. Professor Kristian Birkeland hadde utviklet en metode for å bruke elektrisk kraft til å binde luftens nitrogen til produksjon av kunstgjødsel.

Ingeniøren Sam Eyde var på sin side opptatt av hvordan man best kunne få utnyttet de norske vannkraftressursene til industriell virksomhet. Utbyggingen ble muliggjort av den svenske finansmannen Marcus Wallenberg og den franske banken Banque Paribas.

Tiårene før første verdenskrig ga god vekst for industrien i Norge, med tosifret produksjonsvekst i enkelte år. Med Norsk Hydro og Elkem i spissen fikk den elektrokjemiske og elektrometallurgiske industrien et gjennombrudd, men også mer lavteknologiske industribransjer som tekstil-, hermetikk- og trevareindustri opplevde stor fremvekst.

For treforedlingsindustrien skjedde det at eksporten av trelast falt, mens eksporten av mer bearbeidede produkter som tremasse og papir økte. Denne industrien forble den største eksportrettede industrien frem til 1950-tallet.

Kraftintensiv smelteverksindustri vokste også frem, og med den fremveksten av flere små, ensrettede industristeder som Odda, Rjukan og Høyanger.

Norges første aluminiumsverk så dagens lys i Stangfjorden i 1906. I 1924 hadde norsk produksjon av aluminium kommet opp i nær 12 prosent av verdensproduksjonen, men dette avtok frem mot krigen. For en stor del var denne delen av industrien dominert av tyske, sveitsiske, svenske eller amerikanske selskaper – også i Norge.

Aktiv industripolitikk etter krigen

Etter første verdenskrig ble industrien gjort til hovednæring. Regjeringen ville gå inn for å reise og utvide industrien på alle områder hvor Norge hadde naturlige betingelser for dette. Det innebar blant annet at arbeidskraften skulle settes inn i den typen produksjon som ga størst verdi per sysselsatt.

Det ble fra myndighetenes hold fremholdt at kraftintensiv industri hadde størst økonomisk vekstpotensial, og utbyggingen skjedde i stor grad i distriktene. Troen på industri som en kilde til velstand var stor gjennom hele denne perioden. Dette førte også med seg en ytterligere vekst i industrisysselsettingen.

I 1946 var industriens andel av sysselsettingen rundt 20 prosent, og dette steg til 23 prosent på det meste. I 1957 var det for første gang flere sysselsatte i industrien enn i primærnæringene. Det høyeste sysselsettingstallet ble nådd i 1974, med 387 000.

Det var også i denne perioden staten ble en betydelig eier i industrien, med Norsk Jernverk, Norsk Hydro og Årdal og Sunndal Verk som fremtredende eksempler.

Den aktive industripolitikken så sitt høydepunkt i tiårene etter andre verdenskrig.

Industriens betydning redusert

Mens industripolitikken på 1970-tallet var preget av store innslag av offentlige inngrep og reguleringer, forsvant disse i takt med dereguleringene i samfunnet for øvrig.

En omlegging av industripolitikken falt sammen med nedbyggingen av flere av de statlige industribedriftene, som ble solgt eller nedlagt. Veksten i industrien avtok, mens forretningsmessig tjenesteyting vokste frem, som ingeniør- og andre rådgivningstjenester rettet mot industrien. Noe av denne veksten, og nedgangen i industrien, skyldes trolig at ingeniørtjenester flyttes fra industribedrifter til selvstendige virksomheter.

Norsk industri har blitt mindre som andel av sysselsettingen de siste 40 årene. Etter en kraftig vekst i perioden 1958 til 1974 har det vært en nedgang. Mellom 1970 og 1990 forsvant over 100 000 sysselsatte fra industrien, mens den fremvoksende oljenæringen økte sin relative andel av de sysselsatte.

Denne nedgangen i industrisysselsettingen er ikke spesiell for Norge. Forklaringen er økende globalisering med nedbygging av handelshindre, som har medført sterkere konkurranse for norsk industri, og som har bidradd til utflagging av bedrifter. Videre kan også effektivisering i industribedrifter forklare noe av nedgangen og at oppgaver som bedriftene tidligere selv tok seg av, nå er satt ut (outsourcet) til andre.

På 2000-tallet sank industriens andel av sysselsetting til under ti prosent for første gang på over 100 år, men verdiskapingen har likevel vært høy, og industrien har fortsatt å ha en viktig posisjon som kilde til eksportinntekter og til sysselsetting i distriktene. De tre største industrifylkene, målt som antall industrisysselsatte i prosent av alle sysselsatte, er Møre og Romsdal, Buskerud og Sogn og Fjordane. De tre fylkene med relativt færrest industrisysselsatte er Oslo, Akershus og Troms.

Norge har i dag relativt sett færre sysselsatte i industrien enn mange andre europeiske land, som Sverige, Danmark og Tyskland.

Nye utfordringer

Norsk industri har alltid vært, og er fortsatt, svært råvarebasert, men med en relativt stor og avansert leverandørindustri rettet mot oljevirksomheten i Nordsjøen. Lavere oljepris og redusert aktivitet i olje- og gassektoren fra 2020 har ledet til betydelig nedgang i leverandørindustrien.

Andre industrier har vokst frem eller omstilt seg. Oppdrettsnæringen, som også har en betydelig leverandørindustri, har blitt en viktig eksportnæring og globalt ledende. Det har forekommet betydelig omstilling i norsk verftsindustri, som har gått fra å bygge store, standardiserte skip til spesialskip for blant annet oljesektoren. Prosessindustrien har opprettholdt konkurranseevne, blant annet gjennom effektivisering og satsing på bærekraftig produksjon. Det er også vokst fram en viss solcelleindustri fra prosessindustrien.

Norske industribedrifter har i økende grad fått merke konkurransen fra fremvoksende stater, ofte i Asia. Merkostnader fra norsk arbeidsmarked har gjort det mer krevende å drive industriell virksomhet i Norge. Industrien har svart med automatisering og reduksjon i antall sysselsatte. Et kjennetegn ved norsk industri er ellers stadige, mindre forbedringer av produkter og produksjonsmåter ved hjelp av medarbeiderdrevet innovasjon.

Industrisysselsetting i Norge:

År Sysselsatte Prosent
1875 95 312 8,0
1900 167 522 10,2
1930 215 350 10,7
1950 358 224 14,4
1970 390 906 13,6
1990 281 306 8,3
2000 282 699 12,5
2020 244 300 9,0

Tabellen omfatter personer over 15 år som er sysselsatt i industrien, samt den prosentvise andelen av samtlige sysselsatte. Ny registerbasert sysselsettingsstatistikk fra Statistisk Sentralbyrå viser 215 521 sysselsatte i industrien i 2020, som utgjorde 8,3 prosent av alle landets sysselsatte.

Industrisamfunn

I sosiologien oppfattes særtrekkene ved industrisamfunnet som noe mer enn fremveksten av en industriell produksjonsform, med en del påfølgende endringer i folks levekår.

Industrisamfunnet sees som karakterisert både av en viss yrkesstruktur, visse typer sosiale spenninger og klassemotsetninger, visse typer av makt og en viss type politikk for å regulere disse forholdene. Alt dette har hatt andre former i tidligere jordbrukssamfunn og antas også å bli annerledes i et fremtidig samfunn dominert av informasjonsbaserte yrker.

Litteratur

Kapitler i Rusten, G., Potthoff, K. og Sanholt, L. (2020), Norway: Nature and society. Fagbokforlaget, Bergen.

Artikkelinfo

Bidra

  • Foreslå endringer i artikkelen
  • Foreslå bilder til artikkelen
  • Kommenter eller still spørsmål (1)

Kommentarer (1)

5. mars 2009 skrev Svein Askheim

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Næringsutvikling

Sist oppdatert

  • Lars Ramberg: oppdatert av Jostein Riiser Kristiansen for 5 minutter siden
  • hundetannsnitt: oppdatert av Guro Djupvik (SNL) for 18 minutter siden
  • Lars Ramberg: oppdatert av Jostein Riiser Kristiansen for 19 minutter siden
  • Aga-lys: oppdatert av Stig Arild Pettersen (SNL) for 21 minutter siden

Se all aktivitet

Vil du skrive eller endre artikler?

Om Store norske leksikon

Store norske leksikon er et gratis og komplett oppslagsverk skrevet av fagfolk på bokmål og nynorsk. Med to millioner brukere i måneden og 300 000 leste artikler hver dag er leksikonet Norges største nettsted for forskningsformidling. Leksikonet er eid av de norske universitetene og flere ideelle stiftelser/organisasjoner.

Store norske leksikon er eid av de norske universitetene og flere andre ideelle organisasjoner:

Norsk Industri

Hovedmeny

Om Norsk Industri

  • Finn artikkel
  • In English
  • Kontakt oss
  • Arbinn
  • Podcasts

Innhold

  • Norsk Industri
  • Om Norsk Industri
  • Dette er Norsk Industri

Dette er Norsk Industri

Administrasjonen i Norsk Industri desember 2020. Foto: Norsk Industri

Norsk Industri er den største landsforeningen i Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO). Vi representerer et stort mangfold av bedrifter over hele landet.

Del denne siden:

  • Facebook
  • Twitter
  • LinkedIn
  • Epost

Norsk Industri så dagens lys 1. januar 2006. Siden starten har veksten vært markant. Både hva angår antall medlemsbedrifter og antall bransjer som vil være en del av industrien. «Industri» har blitt et honnørord i den norske samfunnsdebatten. Det gleder vi oss over.

Norsk Industri er en medlemsstyrt organisasjon. Våre standpunkter i den offentlige debatt utformes alltid i tett kontakt med medlemmer og tillitsvalgte. Vi er i løpende kontakt med regjering, storting og embedsverk. Vi følger selvsagt også tett alt som skjer i Brussel. EØS-avtalen er av største betydning for industrien og industriarbeidsplassene.

Næringspolitikk

Norsk Industri jobber for å legge til rette for mer verdiskaping i dette landet. For det er verdiskapingen som sikrer velferden, som gir jobber, gode lokalsamfunn, eksport og utvikling av samfunnet. Verdiskapingen gjør det mulig å fordele verdier, bibeholde og videreutvikle det Norge vi alle ønsker oss.

For at verdiskapingen skal få best mulige kår, må næringspolitikken være fremoverlent. Skattepolitikken må være internasjonalt konkurransedyktig. Industriutvikling, forskning og teknologiutvikling må innrettes slik at Norge gis et løft. Samtidig må Norge avbyråkratiseres. Og vi må ha mer velferd/vei/helse/skole for hver krone vi bruker.

Juridisk bistand, tarifforhandlinger og IA-arbeid

Norsk Industri er engasjert i arbeidsgiverspørsmål overfor arbeidstakerorganisasjonene og for den enkelte medlemsbedrift. Våre advokater bistår våre bedrifter innen arbeidsrett.

Tariff- og lønnsforhandlinger er et annet viktig arbeidsfelt for oss. Vi forhandler alle overenskomster på vegne av våre medlemsbedrifter. Norsk Industri og Fellesforbundet forhandler hvert annet år frem den såkalte «frontfagmodellen», i øvrige år er det LO og NHO som forhandler. Skulle medlemmer trenge juridisk bistand, trer våre advokater til.

Vi er med rette stolte av at våre medlemsbedrifter gjennom mange år har jobbet målrettet med HMS og at industrien derigjennom – som eneste sektor – har overoppfylt IA-avtalen. Industrien har det laveste sykefraværet i norsk arbeidsliv.

Energi, miljø og klima

Teknologi er driveren for en mer effektiv industriproduksjon. Og industrien er en sterk pådriver for et grønnere Norge. Veikart for ulike industribransjer er utarbeidet. Disse peker i retning av en fremtid med vesentlig lavere utslipp, samtidig som produksjonen kan økes. Konkurransekraften øker når fremtidens teknologi tas i bruk i dag.

Det lønner seg å være medlem!

Vi tilbyr medlemmene våre gode priser på drivstoff og fyringsolje, forsikring, frakt, hoteller, leiebil, strøm, telefoni og tjenestepensjon, for å nevne noen av de områdene der medlemmene raskt kan spare titusener.

Isle of Man

Skrevet af

Isle of Man, (manx Ellan Vannin/Mannin), ø i Det Irske Hav; 572 km 2 , 84.500 indb. (2020), hovedstad Douglas. Isle of Man hører til Storbritannien, men har selvstyre. Øen er kendt for sit finansielle marked, som er opstået pga. fordelagtige skatteforhold.

På trods af øens forholdsvis beskedne størrelse har den et varieret landskab. Centralt ligger et bjergrigt område med det højeste punkt i Snaefell (621 m). Nord og syd herfor breder fladere landbrugsarealer sig ud mod kystens stejle klippevægge. Øen er næsten uden trævækst. Klimaet er tempereret, uden ekstremer. Koldeste måned er februar med en gennemsnitstemperatur på 4,8 °C. Varmest er juli og august med 14,6 °C. Den årlige nedbør er på ca. 1000 mm. Den haleløse manxkat er udbredt på øen.

Nye kasinoer 2020:
  • CASINO-X
    CASINO-X

    1 plass! Enorme jackpotter!

  • JOY CASINO
    JOY CASINO

    2 plass i rangeringen

Hvilket casino du skal velge
Legg att eit svar

;-) :| :x :twisted: :smile: :shock: :sad: :roll: :razz: :oops: :o :mrgreen: :lol: :idea: :grin: :evil: :cry: :cool: :arrow: :???: :?: :!: