Kjerringa mot strømmen – Norsk pengespillpolitikk

Nye kasinoer 2020:
  • CASINO-X
    CASINO-X

    1 plass! Enorme jackpotter!

  • JOY CASINO
    JOY CASINO

    2 plass i rangeringen

Kjerringa mot strømmen – folkeeventyr

Asbjørnsen & Moe (CC BY-SA) Time

Sist oppdatert 05.03.2020 Additional Tilleggstoff

Tilleggsstoff Bruk innhold

Det var engang en mann som hadde en kjerring, og hun var så tverr og vrang at det var ikke godt å være i lag med henne; mannen, han hadde nå slett ingen utkomme med henne: det han ville, ville hun støtt tvert imot. Så var det en søndag utpå sommeren at mannen og konen gikk ut og skulle se hvordan åkeren sto.

  • Publicdomain

Innholdet er så gammelt at du kan bruke det som du vil.

Erik Werenskiold Bruk bildet

Da de kom til en åker på den andre siden av elven, sa mannen: «Ja, nå er den skjær; i morgen får vi til å skjære.»

«Ja, i morgen kan vi ta på å klippe´ n,» sa kjerringa.

«Hva for noe, skal vi klippe? Skal vi ikke få lov til å skjære heller nå?» sa mannen.

Nei, klippe den skulle de, mente kjerringa på.

Nye kasinoer 2020:
  • CASINO-X
    CASINO-X

    1 plass! Enorme jackpotter!

  • JOY CASINO
    JOY CASINO

    2 plass i rangeringen

«Det er aldri verre enn lite å vite,» sa mannen; «men du må vel ha gått fra det vesle vettet du har hatt og nå. Har du sett at noen har klippet åkeren, du,» sa han.

«Lite veit jeg, og lite vil jeg vite,» sa kjerringa, «men det veit jeg visst, at åkeren skal en klippe, og ikke skjære,» sa hun. Det var ikke å røe om det, klippe skulle de.

Så gikk de bortetter og keiket og trettet, til de kom på broen over elven, like ved en dyp høl.

«De sier for et gammelt ord,» sa mannen, «at godt redskap gjør godt arbeid; men det trur jeg nok skal bli en rar skur som de kippet med sauesaks,» sa han. «Skal vi slett ikke få lov å skjære åkeren nå da?» Men i ilska aktet hun seg ikke, og så snåvet hun i en stokk-ende på broen og dumpet i elven.

«Gammel vane er vond å vende,» tenkte mannen, «men det skulle være snodig om jeg ikke fikk rett engang, jeg òg.»

Han la ut i hølen, og fikk tak i hårtoppen på henne, så vidt hun fikk hodet over vannet. «Skal vi så skjære åkeren?» sa han.

«Klippe, klippe, klippe!» skrek kjerringa.

  • Publicdomain

Innholdet er så gammelt at du kan bruke det som du vil.

Erik Werenskiold Bruk bildet

«Ja, jeg skal lære deg å klippe jeg,» tenkte mannen og dukket henne under. Med det hjalp ikke, de skulle klippe, sa hun da han tok henne opp igjen. «Jeg kan ikke annet tru enn at kjerringa er galen,» sa mannen ved seg selv. «Mang en er galen, og veit det ikke, mang en har vett, og når det ikke; men jeg får nå friste en gang til likevel,» sa han. Men han hadde ikke før fått henne under, før hun satte hånden opp over vannet, og til å klippe med fingrene som en saks. Da ble mannen storsint og dukket henne både vel og lenge. Men rett som det var, seg hånden ned under vass-skorpa, og kjerringa ble så tung med ett at han måtte slippe taket.

«Vil du dra meg ned i hølen til deg også nå, så kan du ligge der, ditt troll,» sa mannen. Og så blei kjerringa.

  • Publicdomain

Innholdet er så gammelt at du kan bruke det som du vil.

Erik Werenskiold Bruk bildet

Med da det lei om litt, syntes han det var ille at hun skulle ligge der og ikke komme i kristen jord, og så gikk han ned langs med åa og lette og soknet etter henne. Men alt det han lette og alt det han soknet, så fant han henne ikke. Han fikk med seg gårdsfolket og andre folk fra grannelaget, og de ga seg til å grave og sokne nedetter hele åa alle i hop; men alt det de lette, så fant de ingen kjerring.

«Nei,» sa mannen, «det kan nok ikke nytte dette. Denne kjerringa var nå ei kjerring for seg sjøl hun,» sa han. «Mens hun levde, var hun så rent på tverke, og hun kan vel ikke være annerledes nå heller; vi får til å lete oppetter og friste ovenfor fossen; kanskje hun har fløtet seg oppetter.

Å ja, de gikk oppetter og lette og soknet ovenfor fossen. Der lå kjerringa, det var riktig nok. Det var kjerringa mot strømmen det.

Relaterte artikler

Folkeeventyrene deles inn i tre hovedgrupper: dyreeventyr, egentlige eventyr og skjemteeventyr.

«Kjerringa mot strømmen» har blitt et uttrykk som brukes i ulike sammenhenger. Men hvem var «kjerringa mot strømmen»? Og hvilken funksjon hadde hun i debatten om «det norske»?

Regler for bruk av bildet

  • Publicdomain

Innholdet er så gammelt at du kan bruke det som du vil.

KJERRINGA MOT STRØMMEN

Kjerringa mot Strømmen er litt av en individualist, heltinne og amazone i norsk kultur, derfor samler vi her både André Bjerkes dikt om henne og selve eventyret.

Av André Bjerke.

I denne tid da frihet aktes lite,
kan det for nordmenn være godt å vite

at vi har fostret her på hjemlig mark
en frihetshelgen, større enn Jeanne d’Arc.

Hun var av dem hvis nese det er ben i,
for hun var født prinsipielt uenig.

Hun har – fordi hun var så vrang og vrien –
fått evig plass i folkepoesien.

Og sjelden var en dame som fikk plass i
et eventyr, så eventyrlig trassig!

Hun lot seg ikke engang overmanne
da hun ble holdt med hodet under vannet.

Da var det bare stemmen vannet kvalte.
For hun stakk hånden opp. Og hånden talte!

To fingre dannet klippende en saks.
Så drev hun opp mot strømmen som en laks.

Og over fossen lå hun samme aften
i suveren protest mot tyngdekraften.

Hun holdt på sitt. Hun var den bedre del
av det vi kaller Norges folkesjel.

Hun er vår adel, hun er frihetsdrømmen
hvis norske navn er: Kjerringa mot strømmen.

Hun er av dem jeg gjerne skulle kjenne.
Det beste i oss er i slekt med henne.

Det var engang en mann som hadde en kjerring, og hun var så tverr og vrang at det var ikke godt å være i lag med henne; mannen, han hadde nå slett ingen utkomme med henne; det han ville, ville hun støtt tvert imot. Så var det en søndag utpå sommeren at mannen og konen gikk ut og skulle se hvordan åkeren sto.

Da de kom til en åker på den andre siden av elven, sa mannen: «Ja, nå er den skjær; imorgen får vi til å skjære.»

«Ja, imorgen kan vi ta på å klippe «n,» sa kjerringa.

«Hva for noe, skal vi klippe? Skal vi ikke få lov til å skjære heller nå?» sa mannen.

Nei, klippe den skulle de, mente kjerringa på.

«Det er aldri verre enn lite å vite,» sa mannen; «men du må vel ha gått fra det vesle vettet du har hatt og nå. Har du sett at noen har klippet åkeren, du,» sa han.

«Lite veit jeg, og lite vil jeg vite,» sa kjerringa, «men det veit jeg visst, at åkeren skal en klippe, og ikke skjære,» sa hun. Det var ikke årøe om det, klippe skulle de.

Så gikk de bortetter og keiket og trettet, til de kom på broen over elven, like ved en dyp høl.

«De sier for et gammelt ord,» sa mannen, «at godt redskap gjør godt arbeid; men det trur jeg nok skal bli en rar skur som de klipper med sauesaks,» sa han. «Skal vi slett ikke få lov å skjære åkeren nå da?»

«Nei, nei – klippe, klippe, klippe!» ropte kjerringa, hoppet opp og klippet med fingrene etter nesen på mannen. Men i ilska aktet hun seg ikke, og så snåvet hun i en stokk-ende på broen og dumpet i elven.

«Gammel vane er vond å vende,» tenkte mannen, «men det skulle være snodig om jeg ikke fikk rett engang, jeg тg.»

Han la ut i hølen, og fikk tak i hårtoppen på henne, så vidt hun fikk hodet over vannet. «Skal vi så skjære åkeren?» sa han.

«Klippe, klippe, klippe!» skrek kjerringa.

«Ja, jeg skal lære deg å klippe jeg,» tenkte mannen og dukket henne under. Men det hjalp ikke, de skulle klippe, sa hun da han tok henne opp igjen. «Jeg kan ikke annet tru enn at kjerringa er galen,» sa mannen ved seg selv. «Mang en er galen, og veit det ikke, mang en har vett, og når det ikke; men jeg får nå friste en gang til likevel,» sa han. Men han hadde ikke før fått henne under, før hun satte hånden opp over vannet, og til åklippe med fingrene som en saks. Da ble mannen storsint og dukket henne både vel og lenge. Men rett som det var, seg hånden ned under vass-skorpa, og kjerringa ble så tung med ett at han måtte slippe taket.

«Vil du dra meg ned i hølen til deg også nå, så kan du ligge der, ditt troll,» sa mannen. Og så blei kjerringa.

Men da det lei om litt, syntes han det var ille at hun skulle ligge der og ikke komme i kristen jord, og så gikk han ned langs med åa og lette og soknet etter henne. Men alt det han lette og alt det han soknet, så fant han henne ikke. Han fikk med seg gårdsfolket og andre folk fra grannelaget, og de ga seg til å grave og sokne nedetter hele åa alle i hop; men alt det de lette, så fant de ingen kjerring.

«Nei,» sa mannen, «det kan nok ikke nytte dette. Denne kjerringa var nå ei kjerring for seg sjøl hun,» sa han. «Mens hun levde, var hun så rent på tverke, og hun kan vel ikke være annerledes nå heller; vi får til å lete oppetter og friste ovenfor fossen; kanskje hun har fløtet seg oppetter.»

Å ja, de gikk oppetter og lette og soknet ovenfor fossen. Der lå kjerringa, det var riktig nok. Det var kjerringa mot strømmen det.

Kjerringa mot strГёmmen

Det var engang en mann som hadde en kjerring, og hun var så tverr og vrang at det var ikke godt å være i lag med henne; mannen, han hadde nå slett ingen utkomme med henne; det han ville, ville hun støtt tvert imot. Så var det en søndag utpå sommeren at mannen og konen gikk ut og skulle se hvordan åkeren sto.

Da de kom til en ГҐker pГҐ den andre siden av elven, sa mannen: «Ja, nГҐ er den skjГ¦r; imorgen fГҐr vi til ГҐ skjГ¦re.»

«Ja, imorgen kan vi ta pГҐ ГҐ klippe «n,» sa kjerringa.

«Hva for noe, skal vi klippe? Skal vi ikke fГҐ lov til ГҐ skjГ¦re heller nГҐ?» sa mannen.

Nei, klippe den skulle de, mente kjerringa pГҐ.

«Det er aldri verre enn lite ГҐ vite,» sa mannen; «men du mГҐ vel ha gГҐtt fra det vesle vettet du har hatt og nГҐ. Har du sett at noen har klippet ГҐkeren, du,» sa han.

«Lite veit jeg, og lite vil jeg vite,» sa kjerringa, «men det veit jeg visst, at ГҐkeren skal en klippe, og ikke skjГ¦re,» sa hun. Det var ikke ГҐrГёe om det, klippe skulle de.

SГҐ gikk de bortetter og keiket og trettet, til de kom pГҐ broen over elven, like ved en dyp hГёl.

«De sier for et gammelt ord,» sa mannen, «at godt redskap gjГёr godt arbeid; men det trur jeg nok skal bli en rar skur som de klipper med sauesaks,» sa han. «Skal vi slett ikke fГҐ lov ГҐ skjГ¦re ГҐkeren nГҐ da?»

«Nei, nei – klippe, klippe, klippe!» ropte kjerringa, hoppet opp og klippet med fingrene etter nesen pГҐ mannen. Men i ilska aktet hun seg ikke, og sГҐ snГҐvet hun i en stokk-ende pГҐ broen og dumpet i elven.

«Gammel vane er vond ГҐ vende,» tenkte mannen, «men det skulle vГ¦re snodig om jeg ikke fikk rett engang, jeg ГІg.»

Han la ut i hГёlen, og fikk tak i hГҐrtoppen pГҐ henne, sГҐ vidt hun fikk hodet over vannet. «Skal vi sГҐ skjГ¦re ГҐkeren?» sa han.

«Klippe, klippe, klippe!» skrek kjerringa.

«Ja, jeg skal lГ¦re deg ГҐ klippe jeg,» tenkte mannen og dukket henne under. Men det hjalp ikke, de skulle klippe, sa hun da han tok henne opp igjen. «Jeg kan ikke annet tru enn at kjerringa er galen,» sa mannen ved seg selv. «Mang en er galen, og veit det ikke, mang en har vett, og nГҐr det ikke; men jeg fГҐr nГҐ friste en gang til likevel,» sa han. Men han hadde ikke fГёr fГҐtt henne under, fГёr hun satte hГҐnden opp over vannet, og til ГҐklippe med fingrene som en saks. Da ble mannen storsint og dukket henne bГҐde vel og lenge. Men rett som det var, seg hГҐnden ned under vass-skorpa, og kjerringa ble sГҐ tung med ett at han mГҐtte slippe taket.

«Vil du dra meg ned i hГёlen til deg ogsГҐ nГҐ, sГҐ kan du ligge der, ditt troll,» sa mannen. Og sГҐ blei kjerringa.

Men da det lei om litt, syntes han det var ille at hun skulle ligge der og ikke komme i kristen jord, og sГҐ gikk han ned langs med ГҐa og lette og soknet etter henne. Men alt det han lette og alt det han soknet, sГҐ fant han henne ikke. Han fikk med seg gГҐrdsfolket og andre folk fra grannelaget, og de ga seg til ГҐ grave og sokne nedetter hele ГҐa alle i hop; men alt det de lette, sГҐ fant de ingen kjerring.

«Nei,» sa mannen, «det kan nok ikke nytte dette. Denne kjerringa var nГҐ ei kjerring for seg sjГёl hun,» sa han. «Mens hun levde, var hun sГҐ rent pГҐ tverke, og hun kan vel ikke vГ¦re annerledes nГҐ heller; vi fГҐr til ГҐ lete oppetter og friste ovenfor fossen; kanskje hun har flГёtet seg oppetter.»

Nye kasinoer 2020:
  • CASINO-X
    CASINO-X

    1 plass! Enorme jackpotter!

  • JOY CASINO
    JOY CASINO

    2 plass i rangeringen

Hvilket casino du skal velge
Legg att eit svar

;-) :| :x :twisted: :smile: :shock: :sad: :roll: :razz: :oops: :o :mrgreen: :lol: :idea: :grin: :evil: :cry: :cool: :arrow: :???: :?: :!: