Lek politi og røver i Coyote Crash!

Nye kasinoer 2020:
  • CASINO-X
    CASINO-X

    1 plass! Enorme jackpotter!

  • JOY CASINO
    JOY CASINO

    2 plass i rangeringen

Politi og røver

Han leker katt og mus med hasj-selgende ungdommer år ut og år inn. De kommer tilbake like fort som de bortvises. Hvorfor gir ikke politibetjent Jan Erik Bresil bare opp?

Grønland, Oslo, en iskald kveld i januar:

– Kan jeg få lukte på det før jeg kjøper? Jeg har blitt lurt før, skjønner du.

Politibetjent Jan Erik Bresil har blitt god på å spille skuespill. Han kjenner språket hasjselgerne snakker. Og dem er det nok av her i gatene på Grønland i Oslo, selv om det er iskaldt ute.

Mange får bakoversveis når vestlendingen avslører seg selv, for han ser ikke ut som en vanlig politimann, og er det heller ikke. Uniformen innebærer vanlige klær: Jeans, varme hansker og en tjukk lue. Ingen skal kunne se at han er en del av Gatepatruljen i Oslo. De som skal vokte gatene der du og jeg går, og sørge for at unge holder seg unna narkotika.

Den store jakken gjør sitt beste for å holde vinterkulda ute, men lykkes bare sånn passe.

Det er ikke lett å vite at Jan Erik Bresil er politibetjent. Uniformen er byttet ut mot jeans, T-skjorte og en vanlig jakke.

Foto: Kjetil Solhøi / NRK

– Herregud, så kaldt det er nå, sier politibetjenten.

Nye kasinoer 2020:
  • CASINO-X
    CASINO-X

    1 plass! Enorme jackpotter!

  • JOY CASINO
    JOY CASINO

    2 plass i rangeringen

Å gå inn i varmen er ikke noe alternativ, til det er det altfor mye å ta tak i ute i gatene. Hasjsalget skjer ganske åpenlyst, i hvert fall for Bresils trente øyne. Området i Oslo sentrum er ikke større enn noen få fotballbaner. Likevel ble det registrert nesten 1600 anmeldelser her bare i fjor. Et av landets mest belastede steder, ifølge politiet.

Kan ikke tape krigen

Heldigvis gir kulda seg etter hvert. Jakkene blir tynnere og tynnere i løpet av månedene NRK har fulgt politiet og Gatepatruljen. Bresil gir aldri opp, selv om oppgaven virker uløselig.

– Ingen i politiet tror vi får et narkotikafritt samfunn. Men vi må fortsette, vi kan ikke tape krigen, sier han.

Krigen blir kjempet med de maktmidlene Gatepatruljen har til rådighet. De sjekker mobiler og Facebook-profiler, ransaker leiligheter, bortviser og utleverer haugevis med bøter. De kaster narkotikaselgere i bakken og legger dem i jern, om de føler de ikke har noe annet valg. Det hele ender som regel opp med en bekymringsmelding til barnevernet og et håp om at ungdommene kommer på rett kjøl.

Men hjelper det?

Hele tiden kommer det nye ungdommer til, som stiller seg opp på hvert sitt hjørne for å selge eller kjøpe hasj. «Hardbarka kriminelle» kaller politiet noen av dem, selv om mange bare er tenåringer.

Inne på forskjellige kafeer og leiligheter i området er kvantaene større og sedlene flere, og hit kommer de samme ungdommene for å kjøpe det de skal selge videre. Og det vet politiet selvsagt om.

Urinprøvekontrakter er et av de viktigste midlene Gatepatruljen bruker for å kontrollere at ungdommene slutter å røyke hasj. Politiet gir ungdommene et valg: Enten kan de med jevne mellomrom levere urinprøver som viser at de ikke har brukt narkotika, eller så risikerer de straff, for eksempel bøter på opp mot ti tusen sure kroner.

Ikke alle er like begeistret for politiets ultimatum:

– Det er en del av dem som går på urinprøvekontrakter som feirer den siste dagen med å røyke hasj, forklarer Thomas Pedersen.

Thomas Pedersen er ruskonsulent på avvenningsprogrammet «Ut av tåka»

Foto: Kjetil Solhøi / NRK

Han jobber som ruskonsulent på avvenningsprogrammet «Ut av tåka». Han har ikke tro på at urinprøveprogrammene virker alene, uten oppfølging.

– Hvis utgangspunktet til politiet er å hjelpe ungdommen, så synes jeg det er bedre med færre urinprøver og flere samtaler med ungdommene, sier Pedersen.

Mange av guttene han snakker med, er ikke motiverte til endre livene sine. De lar seg ikke skremme av å bli tatt av politiet.

– Ytre motivasjon funker sjelden, den må komme innenfra. Det handler om at de selv må ha lyst til å slutte, sier han.

Grønland er ikke større enn at et ungdomshus holder til under den samme brua hvor hasjsalget skjer åpenlyst. Uten tvil en stor utfordring for daglig leder Carl Thomas Skalleberg ved Riverside ungdomshus. Han tror heller ikke politiets maktmidler alene vil løse narkotikaproblemene i kjernen av landets hovedstad.

Carl Thomas Skalleberg er daglig leder ved Riverside ungdomshus. Det ligger midt i dopsalgets kjerne, Vaterland på Grønland.

Foto: Kjetil Solhøi / NRK

– Vi må se på livssituasjonen og bidra til en positiv endring, sier han.

Han sier vi ikke kan forvente at livet bare skal ordne seg for gutter på 16–17 år som har havnet på skråplanet.

– Vi må komme inn tidlig. Ungdommene må føle seg inkludert i fritidsaktiviteter og i samfunnet ellers fra de er små, sier han.

Hvis ingenting virker

Selv sier Bresil at han har blitt mye mer kynisk. Da han begynte, hadde han tro på endring og at ting skulle gå bra for de involverte. Det har delvis snudd.

– Jeg har jo sett at det veldig ofte går galt. Men hvis du ikke tror tvang virker, hvis du ikke tror miljøarbeid virker, hvis du ikke tror noen av tiltakene virker, hva gjør du da? Hvis vi ikke gjør noen ting, går det i hvert fall ikke bra.

Politiets «verktøykasse»

Her er listen over tiltak politiet selv opplyser at de bruker i kampen mot ungdomskriminalitet:

  • Ivaretagelse etter politiloven § 13
  • Bortvisning etter politiloven §7 jvf §5
  • Pågripelse og fengsling
  • Ransaking
  • Besøksforbud – Oppholdsforbud Straffeprosessloven §222 a-c
  • Meldeplikt Straffeprosessloven § 181
  • Konfliktsråd
  • Hjemmebesøk
  • Ungdomskontrakter
  • Bekymringssamtaler etter politilovens § 13
  • Samfunnsstraff
  • Fengselsstraff
  • Urinprøvekontrakter – Straffeprosesslovens § 69
  • Ungdomsstraff
  • Bekymringsmeldinger til barnevernet – Politiet melder i alle saker som ikke er av bagatellmessig art
  • Forebygging, beredskap og oppfølging gjennom for eksempel samarbeid mellom Oslo kommune og Oslo Politidistrikt (SaLTo)

Om nettdokumentaren

Siden januar 2020 har NRK forsøkt å komme nærmere de harde ungdomsmiljøene i sentrum av hovedstaden, der knivstikkinger, slåsskamper og narkotikaomsetning er en del av hverdagen.

Dokumentarene er ikke ment å være en totalbeskrivelse av denne delen av Oslo. Det er et forsøk på å belyse kriminaliteten og narkotikatrafikken som har bygget seg opp i området, som både politiet og enkelte aktører i nabolaget er bekymret over.

For å få et tett innblikk i disse miljøene har vi blant annet vært med Oslo-politiets gatepatrulje på en rekke kvelds- og nattevakter. Gatepatruljen ved Grønland politistasjon er politiets forebyggende enhet i området.

Skjulte opptak er brukt for å få et så realistisk bilde som mulig av den harde hverdagen i Oslo sentrum. Vi har anonymisert flere personer av hensyn til personvern og sikkerhet.

Nettdokumentaren består av to deler:

Politibetjent Bresil tråkker Gamle Oslo rundt hele året, i jakten på ungdommer som har havnet på skråplanet.

Politi og røver

Levde av og for å lure politiet.

Petter R. Hansen startet sin kriminelle løpebane som lovbryter i Tveitagjengen i 1987. Gjennom hele sitt voksne liv har han levd av å lure politiet. Nå avslører han hvordan han koste seg med å narre politiet gjennom en årrekke.

I boka Politi og Røver av Kjetil Østli, forteller kjeltringen Petter R. Hansen om menn som går over grensen. Om hvordan det er å være kriminell og ikke minst om hva slags syn han har på dagens politi.

Politiforum møter Petter R. Hansen i lokalene til Cappelen Damm halvannen uke før boka slippes for salg. Han er spent. Spent på hvordan samfunnet vil reagere på boka og ikke minst hva slags tilbakemeldinger han vil få fra de kriminelle miljøet.

Petter R. Hansen er høflig, blid, smilende og vennlig. Rundt halsen henger det et tykt gullkjede og på stolen ved siden av han henger en svart skinnjakke hvor det står Dakota, American spirit over hele ryggtavla.

– Jeg har hatt det veldig mye moro, både med venner og ikke minst med politiet opp gjennom årene. Men det er klart at jeg har dummet meg ut en rekke ganger også. Men jeg kan ikke angre på det jeg har gjort, sier Petter R. Hansen.

Munch-ranet

Da Petter R. Hansen startet sin kriminelle karriere i Tveitagjengen på midten av 80-tallet, var det stjeling av biler som var hovedgeskjeften. 20 år senere står han tiltalt for Munch-ranet, etter at to menn stormet museet med pistol og røsket ned Skrik og Madonna.

I boka står det følgende om episoden.

Ca. klokken 11.00 den 22. august 2004 løp to menn inn i Munchmuseet på Tøyen i Oslo. Den ene raneren presset og dyttet mot ytterdøren, uten å vite at den skulle dras til seg. De løp inn gjennom kafeen, og brukte ett minutt på å lete seg frem til bildene, rådville, som om de aldri hadde vært der før. Ranerne brukte finlands­hetter og hettegensere. Den ene var bevæpnet med en Smith & Wesson 357 magnum revolver. Han truet to vakter og noen av museets besøkende til å legge seg ned på gulvet. De hadde på forhånd skaffet seg avbitertang, men de glemte å ta den med, derfor røsket de, ja, de røsket i Skrik og Madonna, så metallenkene svaiet, og da de løsnet, flyktet de ut av museet på vei til den tredje raneren, som ventet i en svart Audi stasjonsvogn.

Petter R. Hansen ser på meg, før han sier.

– Den svarte Audien hadde jeg solgt til Bjørn Hoen (dømt for Munch-ranet, red.anm.) for ett år siden. Den gangen for­sikret jeg meg om at bilen ikke måtte bli brukt til noen typer grovt tyveri fordi den lett kunne spores tilbake til meg. Jeg fikk hans ord på det, sier Petter R. Hansen.

Han ser ned i bordet et par sekunder før han igjen løfter blikket og se på m eg.

– «Alle» visste hvem som hadde utført Munch-ranet og fem timer etter visste politiet det også. Men det skjedde ikke noe. Jeg synes synd på de politimennene som kom til Munchmuseet rett etter at dette skjedde. Utrolig synd på dem.

Fem timer etterpå ringte Hansen til Johnny Brenna (en av hovedpersonene i boka, red, anm.), som den gangen jobbet i politiet, for å informere om hva han visste om ranet.

– Jeg navnga de to som i dag sitter dømt for Munch-ranet fordi Bjørn Hoen brøt avtalen han hadde med meg. Problemet var bare at politiet påla Johnny å skrive rapport i stedet for å smi mens jernet var varmt. Politiet benyttet seg ikke av muligheten og sporene ble mer og mer kalde. Jeg forstår det bare ikke hvordan de kunne være så naive, sier Hansen.

Imponert av «bygdepolitiet»

Petter R. Hansen har ikke tall på hvor mange kriminelle handlinger han har begått i løpet av sitt liv som kriminell. Han husker spesielt godt første gang han ble varetekstfengselet. Det skjedde etter et sjokkbrekk i november 1987 hvor en gullsmed på Tynset var hovedmålet.

– Noen elgjegere hadde sett at vi hadde byttet bil og tipset lensmannen om dette. Lensmannen svarte med å bestille et privatfly for å jakte på oss. Tror du ikke faen meg han klarte å ta oss. Jeg må innrømme at jeg ble imponert av «bygdepolitiet» i den episoden.

Hansen har vært i kontakt med politiet flere ti-talls ganger i løpet av sitt liv som kriminell. Han ble etter hvert kjent som kongen av minibanker i Norge, og ble totalt siktet for 12 ran av mini­banker. Paradoksalt ble han frikjent alle 12 gangene.

Petter forteller om den gangen han ranet en minibank på Vinterbrosenteret.

– Etter et vellykket sjokkbrekk kom jeg hjem til meg selv med 1.7 millioner kroner i kontanter. Jeg gikk ned i kjelleren og slo av alle lysene i huset. Det tok ikke lang tid før en politibil sirklet rundt huset mitt. Men alle spor var skjult og de valgte å reise videre, sier Petter R. Hansen.

– Du fikk aldri dårlig samvittighet?

– Nei. Disse episodene var som krydder i hverdagen for meg. Politijakter og bil­jakter ga meg en kongefølelse. Adrenalinet pumpet i kroppen og jeg følte at jeg hadde full kontroll på situasjonen. Uten politiet hadde jeg ikke hatt det så moro og opplevd så mye som det jeg har, forklarer han.

– Hva mener du om dagens ressurssituasjon i politiet?

– Den er helt på trynet. Jeg kan ikke fatte at ikke politikerne skjønner at politiet må styrkes. Kjeltringene ligger langt foran politiet på mange områder, og da sier det seg selv at det må spyttes inn mer ressurser.

Petter R. Hansen har sterke meninger om mye, spesielt hva angår unge lovbrytere. I boka sier han følgende om problemstillingen.

– En fengslet 16-åring må for guds skyld ikke sitte med de hardbarka forbryterne. Som kun snakker om hvor kult og tøft og macho krim er. Den statusen lærer ungdommen seg. Det gjør meg trist. Spør du meg, bør de sendes til anstalter med militær disiplin. Og der er jeg uenig med han filosofen. Jeg mener heller at samfunnet må reagere mye strengere. Det er altfor mye snillisme i Norge, og der støtter jeg FrP. Men vi bør dessuten innføre dødsstraff for alvorlig kriminalitet, som narkotika.

Ser lyst på fremtiden

Kjeltringen Petter R. Hansen jobber nå som kranfører og har ikke gjort noe kriminelt på fem år. Han har i en lengre periode kjørt roadracing og ifølge han selv hevdet seg ganske godt blant norgeseliten.

– Jeg var på mange måter min egen hovedsponsor. Trengte jeg penger til å ruste opp sykkelen, dro jeg bare ut og «hentet de pengene jeg behøvde». Jeg hadde jo ingen ekte sponsor for å si det sånn, men det fungerte for meg. Men jeg gjorde aldri ting halvveis, og når jeg først bestemte meg for noe, gjennomførte jeg det også. Sånn var det også da jeg kjørte roadracing, sier han.

– Har du noen kontakt med Tveitagjengen eller tidligere medlemmer av den i dag?

– Nei. Tveitagjengen er oppløst for lenge siden.

– Hvor har det blitt av alle pengene du har «tjent» i din tid som kriminell?

– Så å si alt er sløst opp. Men en god del gikk selvsagt til roadracingen. Det er ikke gratis å kjøre fort på sykkel. Og jeg levde ikke akkurat noe A4-liv med åtte til fire jobb. Så noe måtte jeg jo gjøre for å skaffe penger.

Lek politi og røver i Coyote Crash!

Websiden benytter cookies. Aktiver cookies i din webbleser.

Websiden bruker cookies

For å kunne bruke websiden må du akseptere bruk av cookies

Nye kasinoer 2020:
  • CASINO-X
    CASINO-X

    1 plass! Enorme jackpotter!

  • JOY CASINO
    JOY CASINO

    2 plass i rangeringen

Hvilket casino du skal velge
Legg att eit svar

;-) :| :x :twisted: :smile: :shock: :sad: :roll: :razz: :oops: :o :mrgreen: :lol: :idea: :grin: :evil: :cry: :cool: :arrow: :???: :?: :!: