Skogen gir skremmende gevinster i Forest Mania, les mer nå!

Nye kasinoer 2020:
  • CASINO-X
    CASINO-X

    1 plass! Enorme jackpotter!

  • JOY CASINO
    JOY CASINO

    2 plass i rangeringen

Mer skog enn noen gang

Det er 15 000 trær per innbygger i Norge – og det blir stadig mer skog, stikk i strid med hva de fryktet for hundre år siden.

Saken er produsert og finansiert av Norsk institutt for skog og landskap – Les mer

– Det blir stadig flere trær i Norge, sannsynligvis er antallet over 10 milliarder, forteller forsker Aksel Granhus ved Norsk institutt for skog og landskap.

Det er over fem milliarder lauvtrær, 1,4 milliarder furutrær og resten, cirka 3,2 milliarder er gran. De andre tresortene er det langt færre av, ifølge forskeren.

Regner man med småplanter, det vil si trær som ennå ikke har nådd brysthøyde og over fem centimenter i diamenter, er det ialt 80 milliarder trær i landet, ifølge Granhus. Det blir over 15 000 trær per innbygger.

Sammen med kolleger ved Landsskogtakseringen, et skogens Statistiske sentralbyrå, har forskerne offentliggjort nye tall for skogen i Norge.

Rapporten «Skogen i Norge» forteller oss blant annet at tilveksten har blitt langt mer enn fordoblet de siste 80 årene, og at tømmervolumet nærmer seg en milliard kubikkmeter. Men, selv om det er mye lauvtrær, så er grana fortsatt vår viktigste art – både volummessig og økonomisk.

– Hvis vi regner i tømmervolum, kommer de relativt små bjørketrærne til kort. Gran står for nesten halvparten av volumet i norske skoger, furu utgjør en tredel og bjørk litt over 15 prosent, forteller Granhus.

Skogen vokser altså voldsomt, men det har ikke alltid vært slik. Etter Svartedauden vokste mye av skogen i Europa og Norge igjen, men et stadig økende behov for trevirke førte til at skogen ble utarmet gjennom middelalderen og utover på 1800-tallet.

Bekymring for framtiden

Nye kasinoer 2020:
  • CASINO-X
    CASINO-X

    1 plass! Enorme jackpotter!

  • JOY CASINO
    JOY CASINO

    2 plass i rangeringen

Økt befolkningsvekst, tiltagende industriell aktivitet, økt etterspørsel og høye priser på norsk trevirke skapte bekymring for framtiden for de norske skoger.

– For litt under 100 år siden var mange bekymret for at skogen skulle forsvinne, og at det som den gangen var Norges nest største næringsvirksomhet skulle miste sitt dyrebare råstoff, forteller Granhus.

I 1916 publiserer skogforvalter Agnar Barth artikkelen «Norges skoger med stormskridt mot undergangen» i Tidsskrift for skogbruk. Han skriver blant annet:

Alle skogkyndige i vort land har forlængst været klar over, at skogens tilvekst ikke paa langt nær dækker den aarlige hugst, …, at gjenveksten i vore skoger gjennemgaaende er mere end skrall.

Disse bekymringene og mangel på kunnskap om skogtilstanden førte til opprettelsen av Landsskogtakseringen i 1919, og en økt satsing på skogbruk og skogskjøtsel.

– Over hele landet startet en mer systematisk planting og stell av skogen etter moderne prinsipper. På det meste ble det på 1950- og 1960-tallet plantet mer enn 100 millioner planter hvert år. Det er denne skogen som i dag nærmer seg hogstmoden alder, og som vi høster av i dag, forteller Granhus.

Gode nyheter for rødlistearter

Registreringene som Landsskogtakseringen foretar omfatter langt mer enn bare måling av høyde og diameter på trærne. Blant annet måles mengden død ved som ligger igjen i skogen.

– Disse målingene forteller oss at det blir stadig mer død ved stående og liggende igjen i skogen, noe som er gode nyheter for mange av rødlisteartene som er knyttet nettopp til død ved, forklarer skogforskeren.

Registreringene omfatter også fremmede treslag, og resultatene viser at introduserte granarter som lutzgran og den svartelistede sitkagranen utgjør under en prosent av det totale tømmervolumet, og en enda lavere andel av det totale skogarealet.

Finnmark med for første gang

For første gang omfatter skogtakseringen også Finnmark fylke, noe som betyr at hele Norges areal nå er dekket av skogtakseringen.

For de fleste er Finnmark et flatt landskap uten skog, men skogarealet er faktisk større enn i Troms.

– Takseringen av Finnmark gir oss også et bilde av de omfattende skogskadene som blant annet fjellbjørkemåleren har forårsaket i deler av vårt nordligste fylke, forteller Granhus.

Karbonbinding i skog som klimatiltak

Sommerens sollys og fotosyntesen i trærnes grønne blader fanger hvert år opp en karbonmengde som tilsvarer to tredjedeler av de norske CO2-utslippene.

Mengden karbon lagret i greiner og stammer i norsk skog er minst 1000 ganger det som vil bli fanget og lagret gjennom det planlagte karbonfangstanlegget på Mongstad.

Regjeringens klimamelding har gitt økt debatt om karbonbinding i skog og skogplanting i såkalte klimaskoger som klimatiltak. Er for eksempel økt hogst er et godt bidrag til en mere klimanøytral samfunnsutvikling?

– Landsskogtakseringens data kan i slike tilfeller benyttes til å dokumentere de muligheter og begrensinger som finnes, ved for eksempel å gi opplysninger om hvor den hogstmodne skogen befinner seg og hvilke arealer som kan være tilgjengelig for skogreising samtidig som det tas hensyn til viktige miljøverdier, forklarer Granhus.

– God kunnskap om skogen bidrar til beslutninger som sikrer at miljø- og opplevelsesverdier ikke forringes, og at ressursene fortsatt kan utnyttes på en bærekraftig måte også i de neste 100 år, avslutter skogforskeren.

Hagen i skogen

Sider

tirsdag 24. mai 2020

Museinvasjon – i år igjen

Men den gang ei: Det ble en mild høst, og vinteren kom med lite barfrost og mye snø, noe som ga musene ideelle forhold. Barfrost kan ta knekken på mange mus. Men hvis det er godt med snø, overlever gjerne 60–70 prosent. Mus går ikke i hi som bjørnen, og lager seg ganger under snøen der det er god isolasjon mot kulden.

Så nå, etter opptelling og opprydding i bed og rabatter, er statusen den at over 50 prydbusker, syriner og ei stor edelrogn har vært mat- og redemateriale for musene.

Hvorfor dra til skogs når de finner alt de trenger i hagen vår, synes å være filosofien til de ovenfornevnte krapylene her i området.

Hauger med nedklipte grener er et trist syn.

Ikke mye som danner struktur og høyde igjen i hagen vår, dessverre.

Det verste er at det som i løpet av sommeren ifjor tross alt kom seg og fikk en viss høyde og frodighet, på nytt er blitt satt tilbake. Vi vil jo aldri få en frodig hage hvis dette skal fortsette.

torsdag 12. mai 2020

Om humler og frokost og.

Vi her i Hagen i skogen, er humlefrelste. Nå er jo ikke det akkurat noe merkelig lenger; de siste årene har det vært et stort fokus på humlenes nytteverdi, deres velferd og liv og levnet, over stort sett hele verden. Det har blitt laget humlegater, humlehus- og hotell, plantet humlevennlige blomster. og, ja, et stort antall mennesker er mye mer didikerte humlefrelste enn vi. Forhåpentligvis har all denne oppmerksomheten gjort sin nytte.

Men som sagt, vi liker humler. Vi er veldig opptatte av humler.

Mens jeg som barn nektet å stå opp om morgenen, i redsel for å kunne støte på ei humle på slotteenga til bestemor og bestefar, er det mer slik i dag:

(eg gledesstrålende – for jeg gidder ikke bry meg om at han bryr seg mer om humla enn om å kysse meg. )

Når dette er samtalemalen her i huset , ja, da vet vi at det nærmer seg vår og sommer, og vi jubler høyt i sky i kor og gleder oss stort over at vi fremdeles har humler rundt huset. Og så kysser vi hverandre

Sammen med sommerfugler og marihøner, er humler et av de få insektene som veldig mange liker. De er søte! De er herlig lubne og hårete – jeg pleier å stryke dem på ryggen når de samler nektar på plantene i hagen, og med sin velkjente, søvndrukne buzzzzzing er de selve symbolet på vår.

At humlene kan fly, er egentlig litt merkelig, det ser jo nesten naturstridig ut når de, om våren; nyoppståtte, vaklende og svangertunge, flyr skremmende sakte gjennom lufta.

Her er fem ting du muligens også vil synes er fint å vite om våre vennlige nabolagspollinatorer:

1: Humler er veldig rotete
Ja, humler er notorisk rotete. I motsetning til honningbier som bygger ryddige boliger med perfekte, sekskantede kamre der de lagrer pollen og honning, lager humler seg gjerne hus i forlatte musehull eller under tett gress eller tilfeldige hauger av tørre blader. Hvis du har en komposthaug i hagen din, er det sannsynlig at du vil kunne se humler fly inn og ut. La dem være, og de vil ikke bry deg. Bolet vil dø ut på slutten av sommeren og dronninga vil finne et nytt hjem til våren.

2: Humler lager honning
Som alle bier, ja, selv veps gjør det, lager humler honning. Men humlekolonier lager ikke så mye honning at vi kan røkte dem. Humler produserer bare nok honning til å kunne fø kolonien sin i løpet av våren og sommeren, de lager seg ikke opp et stort forråd for vinteren; det er jo bare dronningene som overlever vinteren.

Humlene lager små vokskopper som de lagrer honningen i, og disse er strødd omkring i bolet, uten noen systematikk (som nevnt ovenfor: ho er noe rotete av seg, humla). Bolet når bare en befolkning på rundt 400 individer i løpet av sommeren, i motsetning til honningbier som gjerne når en populasjon på rundt 50 000 individer hver sommer.

3: Humler har mye til felles med veps
Ikke få panikk, men humlens livsløps har flere likhetstrekk med veps enn honningbier. På slutten av sommeren vil alle, unntatt årets dronninger, dø. De overlever ved å gå i hi under jorda med et par kopper honning hver for å opprettholde sin eksistens gjennom vinteren.

Om våren dukker dronningene opp igjen og flyr ut for å finne nye bolplasser, hvor de, som nevnt ovenfor, vil begynne å bygge nye, rotete bol og legge egg. Når nok arbeidere er klekket, vil de ta over jobben med bolbygging og skaffe mat, og dronningene tar seg fri for å fortsette å legge egg.

Som veps, dør heller ikke humler når de stikker. Men nesten alle humlearter er snille og godmodige og motvillige til å stikke med mindre de blir kraftig provosert. Imidlertid er arten trehumle, en av våre mest vanlige humlearter (ikke så vanlig her nord, heldigvis) kjent for å være mer aggressiv, og bolet er sterkt bevoktet av droner. Respekt bør utvises, med andre ord!

4: Humler har stinkende føtter
Det er sant. Humlene produserer et fett sekret på føttene, som gjør at de setter spesielle fotavtrykk i form av en duft som forteller at «sorry, her har jeg vært». Dette forteller andre pollinatorer, inkludert honningbier, at nektaren allerede er høstet. Smart!

5: Humler er fra Krypton
Som Supermann, trenger humler varmen fra sola for å kunne fly! Humlekropper er naturlig kalde og de kan ikke fly før de har blitt oppvarmet av sola. Så hvis du finner ei humle som ser ut til å ha trøbbel, som ser ut til å snuble sakte omkring på en skyggefull blomstereng, vær så snill å plasser henne på et solrikt sted hvor hun ikke blir forstyrret. Forhåpentligvis vil hun varmes opp og fly tilbake til bolet.

Vel, vel, det var det jeg vet om humler. Hvis du, som jeg, er humleelsker, vil du kanskje kose deg hvis du klikker deg inn på de nettsidene jeg har lenket til nedenfor. Masse god, artig og nyttig informasjon om humler:

Skogens år 2020

International Year of the Forests

fredag 30 december 2020

Skogskarta med hotade och räddade skogar

Halva Sverige är täckt av skog. Men skogen är inte längre vad den en gång var. Nästan all skog har påverkats av människan och endast 4 procent står under ett kvalitetssäkrat och formellt skydd. I Skogskartan kan du besöka hotade skogar och skandalhyggen, men också de fantastiska skogar som vi har räddat. På naturskyddsföreningens hemsida kan du se vilka skogar som är hotade och vilka som har räddats.

fredag 23 december 2020

God Jul

Hoppas alla får en lugn och fridfull jul utan stress. Gå ut och njut av den härliga vinterskogen.

tisdag 20 december 2020

Så håller du julgranen vid liv

Snitta julgranen, spreja grenarna och vänj den vid varm inomhusluft genom att ställa den i farstun för att tina. Då håller den sig i fint skick ända till tjugondag Knut.

Inköp
Välj en färsk gran. Fråga när den är fälld och om den kommer från närområdet.

Inomhus
Ge inte granen en temperaturchock genom att ta in den direkt i husvärmen. Ställ den i farstun och låt den tina över natt.
Snitta granen, precis som du gör med snittblommor, så suger den upp vattnet lättare.
Första dygnet suger den mycket vatten. Fyll på i julgransfoten regelbundet.
Socker eller magnecyl hjälper inte, möjligtvis en påse växtnäring.
Granen gillar hög luftfuktighet, spreja grenarna med vatten och ställ den inte nära ett element.

Tänk på
Granen kryllar med smådjur som är osynliga för ögat, bland annat fjärilslarver och gallmygg. Men ingen fara, de stannar i granen!
Krukväxter och gran är inte en bra kombination. Granen utsöndrar sura ämnen och suger upp luftfuktigheten i rummet, så ställ krukväxterna i ett annat rum över julen.

Får jag hugga min egen gran?
Om du har markägarens tillstånd går det utmärkt. Störst chans att få ja är om du erbjuder dig att hugga en gran längst en kraftledningsgata. Fråga först och hugg sen. Kolla på Skogsvårdsstyrelsens register för att se vem som äger ett visst skogsområde. Hugger man utan lov kan man dömas för stöld eller snatteri.
Text från LRF

Nye kasinoer 2020:
  • CASINO-X
    CASINO-X

    1 plass! Enorme jackpotter!

  • JOY CASINO
    JOY CASINO

    2 plass i rangeringen

Hvilket casino du skal velge
Legg att eit svar

;-) :| :x :twisted: :smile: :shock: :sad: :roll: :razz: :oops: :o :mrgreen: :lol: :idea: :grin: :evil: :cry: :cool: :arrow: :???: :?: :!: