Spartians – Både liv og gevinster på Mars, er du klar

Nye kasinoer 2020:
  • CASINO-X
    CASINO-X

    1 plass! Enorme jackpotter!

  • JOY CASINO
    JOY CASINO

    2 plass i rangeringen

Der er liv på Mars

«Life» blander effektivt elementer fra både «Aliens» og «Gravity».

Der har nok været arbejdet på højtryk for at få «Life» ud i biograferne et par måneder før Ridley Scotts med spænding imødesete «Alien: Covenant» rammer biograferne verden over. Der er nemlig grundlæggende tale om en ganske effektiv blanding af netop «Alien» og «Gravity» tilsat et skvæt «Passengers».

Manuskriptforfatterne Paul Wernick og Rhett Reese har tidligere stået bag skæve, ironiske genrefilm som «Zombieland» og «Deadpool» (samt den forglemmelige «G.I. Joe»), men har her kreeret et yderst sobert manuskript, der bestræber sig på at være så «realistisk» som muligt.

Præmissen ligner noget vi har set mange gange før. Der er liv på Mars. Men det der starter som en uskyldig encellet organisme fundet i en jordprøve, udvikler sig snart til et voldsomt, blækspruttelignende rummonster, der kan overleve stort set alt, og snart en for en fortærer besætningen på den internationale rumstation ISS, hvis klaustrofobiske indre er en af de helt store attraktioner i «Life».

Snart bliver det vigtigste for mandskabet om bord at sørge for at kræet, som man har døbt Calvin, ikke får mulighed for at komme ned på jorden, hvor den sandsynligvis vil true alt liv – også hvis det betyder, at de må ofre sig selv.

Hvad «Life» muligvis mangler i originale vinkler på sit stof, kompenserer den for med effektivt filmhåndværk og kompetent skuespil. Der er på ingen måder tale om et værk, der sætter nye standarder – som det i sin tid var tilfældet med både «Aliens» og «Gravity» – men har man (som jeg) en vis forkærlighed for science fiction, vil man givetvis være godt underholdt.

Eneste anke er den noget hysteriske slutning, der er fuldstændig ude af trit med resten af filmen.

Liv på Mars kan være kapslet i glass

Marssonde finner glass i gamle meteorkratre. Urgammelt liv er funnet i denne typen glass på jorda.

Nye kasinoer 2020:
  • CASINO-X
    CASINO-X

    1 plass! Enorme jackpotter!

  • JOY CASINO
    JOY CASINO

    2 plass i rangeringen

For flere milliarder år siden var Mars trolig en varmere og våtere planet. Fantes det liv på kloden den gangen? Det vet vi ikke, men nye funn tyder på at hvis det fantes liv, kan det være kapslet inn i glass.

Smeltet glass fra meteornedslag

Glasset stammer fra et enormt meteornedslag. På denne tida var solsystemet fortsatt et vilt og uryddig kaos av tumlende steinblokker og småkloder.

De kolliderte med større kloder og laget blant annet kratrene på månen og Mars.

Da steinene slo ned i Mars, ble det en voldsom eksplosjon. Eksplosjonen laget varme. Varmen smeltet stein og sand. Smeltemassen ble til glass.

Første funn av glass på Mars

Tidligere trodde forskerne at dette glasset ikke ble bevart på Mars. De trodde at det ble ødelagt i eksplosjonens hete, da det reagerte med andre stoffer.

Nå har en amerikansk romsonde i bane rundt Mars funnet slikt glass, blant annet i krateret Hargraves, ikke langt nord for ekvator på Mars.

Bladrester i meteorglass på jorda

Hvordan kan gammelt liv bevares i glass? Ville ikke restene forkulles i den hete smeltemassen? Nei, viser tilsvarende funn på jorda.

Ett slikt funn er fra 2020. Amerikanske forskere hadde funnet rester av blader og organiske stoffer i glass fra to av flere meteornedslag i Argentina. Meteorene traff jorda for tre og ni millioner år siden.

Glasset hadde størknet og kjølnet så fort at bare de ytre lagene av bladene forkullet. De indre delene klarte seg.

Mikroskopiske detaljer bevart

Forskerne kunne studere flere millioner år gamle blader fra en gressplante. Den ligner på gresset som i dag vokser på pampasen i Argentina.

Bladdelene var bevart helt ned til mikroskopiske detaljer, ifølge en nyhetsmelding fra Brown University, der forskerne arbeidet.

Svak fargesignatur

Glasset på Mars er funnet av andre forskere fra samme universitet. De har brukt et spektrometer på romsonden Mars Reconnaissance Orbiter. Spektrometeret måler hvor sterkt bakken reflekterer sollyset i forskjellige farger.

Denne fargesignaturen kan brukes til å bestemme hvilke stoffer det er på bakken. Men glass er ikke lett å oppdage på denne måten. Signaturen er svak, sammenlignet med mineralene i steiner i nærheten.

Forskerne fra Brown University måtte lage kunstig glass og marsstein i laboratoriet på jorda og måle lyssignaturen fra denne blandingen.

Sammen med dataprogrammer som hentet ut den spesielle spektralsignaturen, ga dette et sikkert svar: Flere kratere på Mars inneholder glass.

Nær lovende område

Glasset finnes i fjelltoppen som dannes i midten av kollisjonskrateret. Det er et enda sikrere tegn på at glasset faktisk ble dannet av smeltingen etter et meteornedslag. Men inneholder det rester av urgammelt liv?

Hvis Mars noensinne har hatt liv, ligger krateret Hargraves godt an. Det ligger nær en gammel kløft som har fått navnet Nili Fossae.

Området rundt Nili Fossae ble trolig dannet på den tida da Mars var våtere og villere – og kanskje levende.

I dette området er det også rester av gamle rifter i skorpen hvor varme gasser fra planetens indre kan ha frest ut.

Slike rifter rundt undersjøiske vulkaner gir fortsatt næring til underlige livsformer i dypet av våre verdenshav.

Krateret Hargraves ligger også godt til på en annen måte. Ett av de mulige landingsstedene for romsonden Mars 2020 er nemlig i nærheten. En slik romsonde kunne undersøke glasset på nært hold og se rester av liv.

Bevart gjennom kalde og tørre tider

Glasset på Mars er noen milliarder år gammelt. Det er rundt tusen ganger eldre enn bladrestene i meteorglasset fra Argentina. Vil rester av liv bevares så lenge?

Etter planetens varme og fuktige ungdomstid ble Mars et tørt og kaldt sted. Det kan ha bevart glasset, ifølge sammendraget av studien i tidsskriftet Geology.

Referanse og lenker:

Kevin M. Cannon og John F. Mustard: Preserved glass-rich impactites on Mars, Geology Magazine, 5. juni 2020, doi: 10.1130/G36953.1, sammedrag.

NASA Spacecraft Detects Impact Glass on Surface of Mars, nyhetsmelding fra Jet Propulsion Laboratory, med lenker til mer informasjon om Mars Reconnaissance Orbiter og spektroskopet CRISM.

Impact glass stores biodata for millions of years, nyhetsmelding fra Brown University om funnet av bladrester i meteorglass fra Argentina.

Er du klar for sommerdekksesongen? Her får du noen tips og råd

Etter en uvanlig kjølig mars måned er våren endelig i gang og det er straks tid for å bytte til sommerdekk. Hvis du skal skifte dem selv er det viktig at det blir gjort riktig og at sommerdekkene er i god stand. Hvis ikke kan det bli både farlig og dyrt.

Dette må du tenke på når du skifter dekk

I tillegg til mønsterdybden er det viktig å sjekke dekkets slitasje. Hvis dekkene har ujevne overflater eller hvis de er ulikt slitt, kan det gi ustabil, ubehagelig og ikke minst utrygg kjøring.

Om du skifter dekk selv er godt verktøy avgjørende. Mange skader oppstår som en følge av feil bruk av jekk når bilen heves. Underlaget der du gjennomfører dekkskifte må være jevnt og fast. En god jekk er det viktigste verktøyet til dekkskiftet, i tillegg til god dømmekraft.

I følge dekkeksperter er det også veldig viktig å sjekke om dekkene har bestemt rulleretning, eller en innside/utside konstruksjon.

– Det gjelder å være nøye. Hvis et dekk med en bestemt roteringsretning monteres feil kan det i verste fall føre til vannplaning, som kan være katastrofalt. Andre monteringsfeil kan få dekkene til å vibrere slik at både bil og dekk blir skadet, sier Kjetil Røssel, produktsjef i Nokian Tyres.

Til slutt må du sjekke luftrykket. I bilens instruksjonsbok finner du informasjon om bilprodusentens anbefaling, lufttrykket bør sjekkes rett etter dekkskiftet siden feil luftrykk gir dårligere sikkerhet, høyere drivstofforbruk og kortere levetid for dekkene.

– Denne sjekken er rask og enkel. Luften koster ingenting og selve kontrollen tar kun få minutter, men hvis trykket er feil kan det få store konsekvenser, advarer Røssel.

Stadig flere outsourcer hjulskiftet

Det blir stadig vanligere å la profesjonelle ta hånd om dekkene. I følge Ann Kristin Storholm i Vianor øker etterspørselen etter både dekkhotell og hjulskift. Under høysesong om våren og høsten øker bemanningen på mange verksteder for å kunne ta unna etterspørselen etter raskt og profesjonelt bytte av hjul.

– Veksten i etterspørselen kommer nok som følge av at du lett kan få raskt og sikkert hjulskift. Vi ser også at folks mangel på lagringsplass har en effekt, samtidig som at hjulene bare blir større og jobben tyngre. Dessuten får kundene råd og anbefalinger mange setter pris på, forteller Storholm.

Vårveier sliter på dekkene

Det finnes over tre millioner registrerte biler i Norge. Mange av dem har farlig slitte dekk med en mønsterdybde under lovens minstekrav for sommerdekk på 1,6 millimeter. Dekkeksperter anbefaler en mønsterdybde på minst fire millimeter for at de skal kunne ivareta sikkerheten fra sesongstart til vinteren kommer. Spesielt øker risikoen for vannplaning når mønsterdybden blir mindre enn fire millimeter.

– Sommerdekk bør aller helst ha 4 millimeters mønsterdybde når de monteres på bilen. På våren er asfalten ekstra grov og veien gjerne hullete etter vinteren. Det gjør at dekkene slites mye mer enn midt på sommeren. Hvis mønsterdybden er tre millimeter eller mindre når de monteres på bilen kan de raskt bli ulovlig slitte på hullete vårveier, sier Røssel.

Nye kasinoer 2020:
  • CASINO-X
    CASINO-X

    1 plass! Enorme jackpotter!

  • JOY CASINO
    JOY CASINO

    2 plass i rangeringen

Hvilket casino du skal velge
Legg att eit svar

;-) :| :x :twisted: :smile: :shock: :sad: :roll: :razz: :oops: :o :mrgreen: :lol: :idea: :grin: :evil: :cry: :cool: :arrow: :???: :?: :!: