Tjen egyptisk rikdom i Wild Egypt!

Nye kasinoer 2020:
  • CASINO-X
    CASINO-X

    1 plass! Enorme jackpotter!

  • JOY CASINO
    JOY CASINO

    2 plass i rangeringen

Egypt

Skrevet av

Faktaboks

Egypt. Solnedgang på Nilen.

Egypt er en republikk nordøst i Afrika, delvis i Sørvest-Asia (Sinaihalvøya). Landet grenser mot Libya, Sudan, Palestina (Gaza) og Israel. I nord har landet kyststripe mot Middelhavet og i øst mot Rødehavet. Befolkningen på vel 100 millioner (2020) er araberverdenens største, og raskt voksende. Offisielt språk er arabisk.

Egypt har en dokumentert historie tilbake til oldtiden, og har spilt en viktig rolle i regionen i flere perioder. Dette har bidratt til landets politiske rolle og folkets kulturelle selvbevissthet. I nyere tid har Egypt, i kraft av sin historie, størrelse og beliggenhet, tatt en lederrolle i den arabiske verden – og i Midtøsten-konflikten.

Navnet Egypt er avledet av gresk Aigyptos, og ble opprinnelig brukt bare om Nildeltaet og Nildalen opp til Aswan. Egypts nasjonalsang er Biladi biladi biladi («Mitt hjemland, mitt hjemland, mitt hjemland»).

Tilhørende emnesider

Geografi og miljø

Egypt strekker seg over et landområde på én million kvadratkilometer. Naturen består i stor grad av ørken, og det store flertallet av innbyggerne er bosatt langs Nilen, i Nildeltaet og langs Suezkanalen nord i landet.

Nilen, Afrikas lengste elv, renner gjennom hele Egypt og ut i Middelhavet. Den deler ørkenplatået som dominerer landet inn i fire naturgeografiske hovedregioner: Vestørkenen, Østørkenen, Nildalen og Nildeltaet, samt Sinaihalvøya.

Egypt tilhører samme dyregeografiske region som Europa og det meste av Asia, men dyrelivet er relativt artsfattig. Plantelivet varierer sterkt mellom ørkenområdene og oasene og områdene rundt Nildeltaet. Egypt har et i hovedsak tørt og varmt ørkenklima med lite nedbør.

I 2020 ble det presentert planer for å bygge en ny, administrativ hovedstad 45 kilometer øst for dagens hovedstad Kairo.

Nye kasinoer 2020:
  • CASINO-X
    CASINO-X

    1 plass! Enorme jackpotter!

  • JOY CASINO
    JOY CASINO

    2 plass i rangeringen

Folk og samfunn

Egypt er den mest folkerike staten i den arabiske verden, og landet har det tredje høyeste folketallet i Afrika. Befolkningen på om lag 100 millioner vokser med nærmere 2,5 prosent (om lag 2,5 millioner mennesker) per år. Egypt er et av Afrikas mest urbaniserte land, og mangel på egnet jordbruksareal medfører en sterk tilflytting, særlig til storbyene Kairo og Alexandria. Arbeidsledigheten er høy, spesielt blant unge. Den har bidratt til politisk misnøye, som blant annet fikk utslag i opprøret i 2020–12. Livsoppholdet er for mange vanskelig; det er utbredt fattigdom både i byene og på landsbygda.

Befolkningen består vesentlig av egyptiske arabere og afrikanske nubiere. Det fins fortsatt nomadiske eller halvnomadiske grupper med egne etniske særtrekk i flere av ørkenområdene. Islam er den dominerende religionen, rundt 90 prosent av befolkningen bekjenner seg til islam (sunni); resten er i hovedsak kristne (hvorav de fleste er koptiske). Militante islamister har vært aktive i Egypt i mange år, og de har blant annet angrepet koptiske kirker.

Språket i det gamle Egypt var egyptisk (gammelegyptisk). Det døde ut fra 700-tallet, fortrengt av arabisk.

Stat og politikk

Egypt har vært republikk siden 1953, etter at monarkiet ble avskaffet gjennom et militærkupp i 1952. Siden har militære ledere hatt stor innflytelse på styringen av landet. Lenge foregikk dette blant annet gjennom et dominerende statsbærende parti.

Den lovgivende makt ligger i nasjonalforsamlingen. Både denne og presidenten har i senere år vært folkevalgt. Presidenten utpeker statsminister og regjering. Egypt har begrenset organisasjons- og ytringsfrihet, og har lenge hatt begrensninger på hvilke partier og kandidater som har kunnet stille til valg. Brudd på menneskerettighetene har tiltatt i de seneste år, etter at den militære ledelsen overtok makten i 2020.

I 2020, under Den arabiske våren, opplevde Egypt et opprør som førte til reformer i styresettet, og som framtvang avgangen til president Hosni Mubarak. Etter ham styrte et militært råd, til presidentvalg ble holdt i 2020. Det ble vunnet av Mohamed Morsi fra Det muslimske brorskap. Etter nye, omfattende demonstrasjoner ble han selv avsatt av den øverste militære ledelse i juli 2020. En ny grunnlov ble godkjent i en folkeavstemning i 2020, men suspendert samtidig med at Morsi ble avsatt. En ny grunnlov ble vedtatt i januar 2020, hvoretter nytt valg på president ble avholdt. Avgått general Abdel Fattah al-Sisi ble da valgt, og i 2020 ble han gjenvalgt.

Historie

Egypts historie omfatter tre årtusen under faraoiske dynastier, før landet ble underlagt fremmed styre og ble en del av den arabiske kulturkrets; senere med islam som sentral samfunnskraft. Egypt ble styrt av Storbritannia fra 1882 til 1922, med full selvstendighet først etter andre verdenskrig.

Landet er rikt på oldtidsminner. Pyramidene ved Giza og Kongenes dal ved Theben tilhører verdens kulturarv, og er blant de fremste attraksjonene i Egypts økonomisk viktige turistindustri.

Egypt har vært et maktpolitisk sentrum i regionen helt fra oldtiden. Landet har, både i kraft av sin historie og størrelse, beholdt en sterk posisjon også i nyere tid. Dette skyldes ikke minst den rollen Egypt under unge og radikale offiserer, med Gamal Abdel Nasser som den sentrale leder, spilte med sin panarabisme som inspirasjon for øvrige deler av den arabiske verden etter revolusjonen i 1952. Egypt inntok en lederrolle i kampen mot Israel og som støttespiller for den palestinske frigjøringskampen, men led nederlag i krigene mot Israel i 1956, 1967 og 1973. Under Anwar al-Sadat som president endret Egypt på slutten av 1970-tallet radikalt sin utenrikspolitikk ved å tilnærme seg USA, på bekostning av Sovjetunionen. Etter de amerikanskledede Camp David-forhandlingene inngikk Egypt i 1979 en fredsavtale med Israel. Landet ble da for en periode isolert i den arabiske verden, men har senere gjenvunnet sin ledende posisjon.

Egypt har forblitt en nær alliert av USA, men har fra midten av 2020-tallet styrket forbindelsene også med Russland. I Midtøsten hadde Egypt etter revolusjonen i 1952 særlig nære forbindelser med Syria, og de to landene var i 1958–1961 forent i en politisk union; Forente arabiske republikk. Egypt rivaliserte da med Irak om å være den panarabiske ledestjernen. Egypt deltok i koalisjonen som i 1991 angrep Irak (den andre golfkrigen), men har avstått fra å engasjere seg militært i krigen i Syria fra 2020. Egypt har uttrykt politisk støtte til den syriske regjeringen.

På 2020-tallet har en lokal del av Den islamske stat (IS) etablert fotfeste på Sinaihalvøya. I kampen mot IS har Egypt fått militært støtte fra Israel. En flernasjonal styrke, med norsk deltakelse, Multinational Force and Observers (MFO) er utstasjonert i Sinai, for å overvåke fredsavtalen med Israel.

Gjentagelser

Teologi blant annet

All Egypts rikdom

19. mai 2020 19. mai 2020

Den besøkende forkynneren brukte verken powerpoint eller notater. Han hadde gått frem foran talerstolen og sto helt fremme ved kanten på plattformen med en stor, sort, skinninnbundet bibel åpen i den ene hånden. Alle bilder jeg hadde sett av sånne amerikanske trospredikanter viste dem i halvfigur med en åpen bibel i hånda. Jeg var fascinert av hvordan biblene la seg helt flatt slik at sidene lå nede uten å bøye seg opp i buer. Det fikk dem til å se tunge og velbrukte ut. Jeg hadde brukket opp ryggen på min egen bibel for å få samme effekt, men det hadde bare ført til at noen av sidene hadde løsnet. Det gjorde ikke noe, jeg hadde lest den igjennom opptil flere ganger, så ingen kunne arrestere meg på noe.

– La oss lese hva Guds ord sier.

Alle i salen, nærmere seks tusen mennesker, hadde med sin egen bibel og bladde frem til første mosebok kapittel 45, vers 19-20 som om det var den letteste sak i verden. Han leste med høy stemme:

“Du skal by dem å gjøre dette: Ta med vogner fra Egypt til kvinnene og barna! Hent faren deres og kom hit! Dere skal ikke bry dere om eiendelene deres, for det beste i hele Egypt skal tilhøre dere.”

– Halleluja!, kommenterte han megetsigende.

Det er ikke før jeg skriver dette, over sytten år senere, at jeg har blitt oppmerksom på hvilken fortelling de løsrevne versene egentlig er en del av. Josef (han med den fargerike kappen og de misunnelige brødrene) er nå blant de mektigste i Egypt, og har nettopp gitt seg til kjenne for sine brødre som har kommet for å be om hjelp i hungersnøden. Han inviterer dem og hele familien som avviste ham til hoffet for å nyte godene der så lenge hungersnøden varer. “Det beste i Egypt skal tilhøre dere”, lover ham dem. De ble boende. Noen generasjoner senere ble etterkommerne deres faraos slaver.

For predikanten var fortellingen uvesentlig. Versene er selvstendige formularer som skjuler evige prinsipper. Alt de nevner står for noe annet, og hans oppgave var å avdekke betydningen som visstnok hadde vært skjult for Guds folk i hundrevis av år. “Egypt” er verden, den sekulære i mørket der ute, den som ikke er den kristne kirken. Kvinnene, fedrene og barna er ens trosfeller i menigheten. Vognene er verdens verktøy for økonomisk vekst; investeringsfond, aksjer, eller hva som helst som er innbringende. Vognene signaliserer også vår forventning: stor vogn betyr plass til stor rikdom. Hvis du har stor forventning, så får du mer. Du må bare tro, så kommer pengene inn. Rikdommen øker proporsjonalt med hvor stor forventning du har. All verdens rikdom tilhører allerede Gud, og Han vil gi det til sitt folk, for Han er god. Amen?

– Gud bekrefter disse løftene gjennom hele Bibelen, ropte han. Bli med meg til Jesaja kapittel 45, vers 14-16. Et ivrig brus av raslende bibelpapir fylte salen før alle fant frem til profeten.

Predikanten leste høyt igjen:

Så sier Herren: Rikdom fra Egypt, velstand fra Kusj og høyvokste menn fra Seba skal gå over til deg og bli dine. De skal følge etter deg i lenker, kaste seg ned for deg og hylle deg: «Bare hos deg er Gud, det er ingen annen, ingen annen gud.»

Om man aldri har vært med på det selv kan det være vanskelig å forstå følelsen av å bli betrodd en livsforvandlende hemmelighet som kirken har glemt; å være blant de få som vet. Resten av den halvannen time lange prekenen handlet om at når ikke-kristne ser hvor rike de kristne blir – altså de kristne som har forstått selve hemmeligheten – så vil de flokke til Jesus. Predikanten underbygget dette med anekdoter fra sitt eget jetset-liv. Den sanne Gud eier allerede all rikdom og velstand i hele verden, og han gir den til de som stoler på Ham. Det er slik Han viser seg for menneskene. Gud er ikke fattig; han liker ikke fattigdom.

Det ble ikke nevnt at forfatteren av det nytestamentlige brevet til Hebreerne (kapittel 11, vers 26) nevner Moses som et forbilde i troen fordi han i profetisk fremsynthet “holdt Kristi vanære for en større rikdom enn skattene i Egypt, for han så fram til lønnen”. Og uansett: kanskje Det nye testamentet setter overgivelse til Jesus over Egypts rikdom. Men en slik skeptisk ånd kan fort knekkes med en serie retoriske spørsmål. Tekstutdragene gir oss åndelige prinsipper som er like evige som Gud, og Gud endrer seg da ikke? Og Jesus selv var rik, visste du ikke dét? Det står at Judas stjal fra pengekassen, så den må ha vært full, ellers ville han ikke ha våget å snike noe unna til seg selv. Soldatene som korsfestet Jesus kastet lodd om kappen hans fordi den var vevd i ett stykke, så den må ha vært kostbar. Gud vil gjøre deg frelst, frisk og formuende.

Salen jublet på oppfordringen. Jeg var ikke veldig imponert.

– Dette er jeg ikke helt med på, hvisket jeg til sidemannen som hadde besøkt den årlige konferansen flere ganger tidligere, og endelig fått mitt avmålte ja til å bli med. – Nei, lo han, det er litt annerledes i Amerika. De har en helt annen kultur for sånt der, vet du. Vi får ta med oss det som er bra og la det andre ligge.

Jeg lurte på hva som var bra.

Sånne store konferanser var uansett ikke noe for meg. Jeg syntes det ble opphauset og kunstig. Dessuten visste jeg jo hvordan ting egentlig hang sammen. At Gud først og fremst var opptatt av trofasthet, de små men regelmessige dryppene som over tid kunne legges sammen til noe stort. Det gjaldt i alle ting. Det viktige var den regelmessige deltakelsen i ukens bønnemøter og gudstjenester, den lille daglige bibellesningen, de små bønnene gjennom dagen. Ikke store konferanser, berømte predikanter, eller de overveldende gudsopplevelsene som kunne følge med det å stå og lovsynge sammen med mange som hadde reist langt.

På samme måte var det ikke de store enkeltstående pengegavene som var det avgjørende, men den regelmessige tienden. Ti prosent av rikdommen man hadde. Uansett hvor liten den måtte være.

Tienden var kjent stoff fra forkynnelsen i ungdomsmiljøet. Å holde kollekttale var en oppgave like viktig som noen annen, en ukentlig foreteelse med ett eneste poeng: Oppmuntre folk til å gi penger med en positiv innstilling. Den lille profeten Malakias ble sitert med en hyppighet som ville gjort ham forlegen. Han hadde irettesatt jødene som kom tilbake fra Babylonsk eksil da de neglisjerte gjenoppbyggingen av Jerusalems tempel. Israelittenes skattesystem krevde betaling av tempelskatt for å holde gudstjenestelivet i gang, å la åkrene ligge brakk hvert syvende år for å gi landet en hvilepause, og å la kornaks man mistet under innhøstingen ligge på bakken så de fattige kunne plukke det til seg selv. Av disse var det særlig sviktende tempelskatt Malakias hisset seg opp over da hans samtidige så ut til å glemme hva Moses hadde foreskrevet mange hundre år tidligere.

Men hos oss ble utdrag av Malakias’ poetiske protestviser sett som absolutte virkelighetsprinsipper, like gyldige i en moderne velferdsstat som i Malakias’ kontekst. Poenget var de tidløse prinsippene, som den åndelige “du skal høste det du sår”-logikken som ikke endrer seg med skiftende økonomiske og politiske systemer.

For ikke å glemme trofasthet i de små ting. Man “gir” nemlig ikke tienden, man “bringer” tienden tilbake til Guds hus der den hører hjemme. Å ikke bringe ti prosent av inntektene sine til menigheten er å stjele fra Gud. I så måte er avtalegiro en velsignet løsning: Tienden kan trekkes rett fra konto, og så kan man gi gaver i tillegg. Kan man bringe tienden til kristne organisasjoner? Menigheten er Guds “A-plan”, så det er dit tienden skal. Utover dette står man selvsagt fritt til å gi pengegaver til organisasjoner og prosjekter. Skal man gi ti prosent før eller etter skatt? Vel, kjenn etter hva samvittigheten forteller deg…

Mange forretningsledere i byen var opptatt av å bringe tienden til Guds hus, og å gi gaver til prosjekter de følte Gud var med på. Jeg var der på de første frokostmøtene deres. Kristne forretningsmenn (jeg husker ingen kvinner der i begynnelsen) møttes månedlig i menighetens kafé for å be for sitt og hverandres arbeid. Jeg er ikke mye til forretningsleder, men de trengte en til å spille keyboards, en som kunne finne den rette balansen mellom piano og luftig synthpad, slik at bønnene kunne stige til himmelen som på et svevende lydteppe. Kanskje bryter noen ut i et lovsangskor som alle kan bli med på. Da trenger man en akkompagnatør som sømløst kan gli inn i gjeldende toneart. Jeg hadde årelang trening i dét; hvite og sorte tangenter var samme sak for meg. En gang avvek gruppen så langt fra tonearten de begynte i at jeg modulerte ned en halv tone midt i sangen uten at noen lot til å merke det.

Forretningslivets språk var langt fra begrenset til besøkende amerikanske predikanter, eksplisitte oppfordringer til pengegaver eller frokostmøter for byens rike kristne onkler. Det gjennomsyret selve teologien. Man snakket om åndelig potensiale som kunne forløses og multipliseres. Man investerte sin tid, sine krefter, sin oppmerksomhet, og det gav åndelig avkastning. Man sådde noe lite for å høste noe større.

Også utenfor de karismatiske kretsene er det ikke uvanlig å forstå menneskets forhold til Gud som i bunn og grunn fundert på en økonomisk transaksjon. Utgangspunktet er at vi står i gjeld til Gud. Denne gjelden får vi ettergitt ved at Jesus betalte vår skyld, og vi kan motta Guds nåde gratis og uten vederlag. Når vi har kommet så langt, blir syndens gjeld (både den vi hadde arvet og den vi hadde påført oss selv) erstattet av takknemlighetsgjeld. Og takknemlighetsgjeld får man aldri nedbetalt. «Hva kan jeg gi til Deg…», sang vi. Aldri nok, var det reelle svaret.

Selve frelseslæren er her basert på konseptet «gjeld», akkurat som den nyliberale ideologien som etablerte seg i verden gjennom 80- og 90-tallet. I Theology of Money påpeker Philip Goodchild at penger ikke har noen egenverdi, men kun eksisterer som løfter om fremtidig verdi. Selv når dette løftet er realisert, for eksempel i form av et byggverk, er verdien av byggverket igjen basert på fremtiden – hva noen potensielt ville være villige til å betale for det en gang. Penger er med andre ord gjeld. Fremtiden er utsatt på ubestemt tid, noe som blir helt nødvendig for å sikre stadig vekst. Det er derfor alle forsøk på å forene finansverdenens krav om videre vekst er uforenlig med virkeligheten som skriker mot oss i klimavitenskapene; planeten kan ganske enkelt ikke holde løftene våre. Samtidig er et gjeldsbasert system også basert på trusselen om utslettelse for alle som ønsker seg ut av det. Vi sitter i saksa.

Penger er en global religion, sier Goodchild. En religion ingen bekjenner seg til, men som alle praktiserer. Penger er tro forstått som kapital, noe som vokser etter hvert som man putter det i en serie investeringsprosjekter: å “hente ut” fremtidige verdier og bruke dem i nåtid. Name it and claim it. Å investere penger er å prøve å forutsi en fremtid bare Gud kjenner. Det er ikke mange hundre år siden kirken så denne typen økonomisk spekulasjon som blasfemisk vranglære. Å forsøke å ta kontroll over fremtiden på denne måten var, slik kirken så det, å forsøke å ta Guds plass.

På en eller annen måte har Mammons språk og logikk likevel klart å infiltrere det mange forstår som selve troens innerste kjerne: At Jesus har «betalt prisen», og likevel «krever alt».

Men hva er alternativet til en slik frelsesforståelse, og til gjeldsøkonomien den låner logikken fra? Transaksjonstanken er å finne her og der i tradisjonen; den er ikke bare ny. Evangeliene sammenligner (et par ganger) disippellivet med å ha fått utdelt verdier som det skal profitteres på, og refser (i lignelsen om talentene) den utro tjeneren som ikke investerte det han hadde fått. Finnes det ingen annen mulig «kjerne» i troen enn den logikken som er i ferd med å ødelegge livsvilkårene for mennesker og store deler av planetens øvrige organismer? Hva gjør vi i så fall når vi har kommet til et punkt der vi ikke kan annet enn å tjene Mammon?

Mammon. Dedicated to his Worshippers.

One more step

Please complete the security check to access www.mennesket.net

Why do I have to complete a CAPTCHA?

Completing the CAPTCHA proves you are a human and gives you temporary access to the web property.

What can I do to prevent this in the future?

If you are on a personal connection, like at home, you can run an anti-virus scan on your device to make sure it is not infected with malware.

If you are at an office or shared network, you can ask the network administrator to run a scan across the network looking for misconfigured or infected devices.

Another way to prevent getting this page in the future is to use Privacy Pass. You may need to download version 2.0 now from the Chrome Web Store.

Cloudflare Ray ID: 5a7eb88c9e758b3e • Your IP : 176.105.198.79 • Performance & security by Cloudflare

Nye kasinoer 2020:
  • CASINO-X
    CASINO-X

    1 plass! Enorme jackpotter!

  • JOY CASINO
    JOY CASINO

    2 plass i rangeringen

Hvilket casino du skal velge
Legg att eit svar

;-) :| :x :twisted: :smile: :shock: :sad: :roll: :razz: :oops: :o :mrgreen: :lol: :idea: :grin: :evil: :cry: :cool: :arrow: :???: :?: :!: