Wild Witches – lek deg blant små hekser og heksebrygg!

Nye kasinoer 2020:
  • CASINO-X
    CASINO-X

    1 plass! Enorme jackpotter!

  • JOY CASINO
    JOY CASINO

    2 plass i rangeringen

Wild Witches – lek deg blant små hekser og heksebrygg!

Heksesteinen, støtte på Nordnes i Bergen, reist til minne om «de 350 ofre for justismord». Her ble blant andre Anne Pedersdotter brent.

Ved moderne Halloween-feiring er det vanlig at barn kler seg ut som hekser. Amerikanske barn står klar med spørsmålet «Trick or treat?» Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Heks er en betegnelse på en person som angivelig utøver trolldom. En heks er som oftest en kvinne, mens en mannlig trolldomsutøver vanligvis kalles trollmann. I Europa fra 1400- til midten av 1700-tallet ble trolldom regnet som en alvorlig forbrytelse, og man regner med at i underkant av 60 000 mennesker ble henrettet for trolldom og hekseri.

Faktaboks

Fra 1800-tallet ble hekser en del av folkeeventyrene, og etter hvert brukt som figurer i underholdningslitteratur og film, særlig for barn. I nyere tradisjoner er hekse-figuren mye brukt til utkledning, for eksempel i halloweenfeiringen. Det finnes også flere moderne kultiske miljøer som har adoptert heksefiguren og bygd sine egne forestillinger rundt den, for eksempel den nyhedenske religionen wicca.

Begrepet heks

Heks og hekseri kommer fra de tyske ordene «hexe» og «hexerye». Begrepene kan rettslig sett spores tilbake til en sak mot en mann fra Luzern i det sentrale Sveits i 1419, men betydningen av dem er uklar. Noen mener at heks er betegnelsen på en slu, utspekulert og listig person. I urgammel folketradisjon fra Mellom-Europa betegner heks en person som benytter overnaturlige krefter for å gjøre skade på naboens avlinger. I denne tradisjonen synes ordet å være et hunkjønnsord.

I Norge ble de språklige paraplybetegnelsene «heks» og «hekseri» først tatt i bruk mot slutten av 1600-tallet og utover 1700-tallet, «trolldom» og «trollfolk» var de brukte betegnelsene i lovgivning og på folkemunne. Spredningen av de tyske ordene skjedde blant annet gjennom de populære essayene til Ludvig Holberg hvor han skriver om «hexer». At Martin Luther benyttet heksebegrepet var selvsagt av stor betydning for spredningen av begrepet.

I tyske trolldomssaker er det vanlig å bruke «hexe» som betegnelse, og den omfattende forfølgelsen av hekser i tyskspråklige områder på 1500- og 1600-tallet er kjent som hekseprosessen (Hexenprozesse, Hexenverfolgung). I Norge er den vanlige betegnelsen trolldomsprosessene. I andre land skiller man mellom eldre og nyere former for magi, for eksempel i England, der begrepet «sorcery» svarer til mer arkaiske former for trolldom, mens «witchcraft» beskriver den nye diabolske forbrytelsen som ble avdekket på 1400-tallet, og som vi i dag forbinder med de historiske hekseprosessene.

I moderne dagligtale blir ordet heks brukt som nedsettende beskrivelse av ei uskikkelig kvinne, som hurpe.

I norsk historie

«Hekseri» har aldri vært offisiell betegnelse på en kriminalitetsform i Norge. Derfor er det historisk og juridisk korrekt å snakke om trolldomsprosesser og ikke om hekseprosesser i Skandinavia. I lover og rettsprotokoller fra 1600-tallet anvendte man i hele Skandinavia begrepet trolldom som betegnelse på forbrytelsen og trollkvinne eller trollmann, i flertall: trollfolk, på de som hadde forbrutt seg mot trolldomslovgivningen.

Nye kasinoer 2020:
  • CASINO-X
    CASINO-X

    1 plass! Enorme jackpotter!

  • JOY CASINO
    JOY CASINO

    2 plass i rangeringen

Både småkårsfolk og embetsmenn i Norge kjente nok til at den tyske samlebetegnelsen «hexe» beskrev onde folk, fortrinnsvis kvinner, i nabolaget, men betegnelsen framsto som fremmedartet i forhold til det innarbeidede trolldomsbegrepet. Trolldomsbegrepet har norrønt opphav og var brukt gjennom generasjoner og finnes i eldre norsk lovgivning.

I norske rettsprotokoller blir kriminalitetsformen vanligvis beskrevet som trolldom, men noen ganger med det nordtyske begrepet «tøveri», og forbryteren som «tøverske». Vi bruker fortsatt denne betegnelsen, men i en litt mer uskyldig sammenheng når vi sier «tøv». I de gamle rettspapirene kan norske trollfolk gjerne bli omtalt som trolldjevler, men vanligvis har man i norsk sammenheng gjennom hele historien fram til 1700-tallet holdt seg til trolldomsbegrepet.

Først mot slutten av 1600-tallet begynte man så smått å bruke den tyske samlebetegnelsen hekseri for alle typer magi i Norge. Vi kjenner begrepet heks fra blant annet rettsprotokoller på Vestlandet i 1690, og en fogd fra Østfold brukte i 1672 uttrykket «hexerj». Forfattere, som for eksempel amtmann i Finnmark Hans H. Lilienskiold (1650–1703) og sognepresten Petter Dass (1647–1707), som skriver på slutten av 1600–tallet, bruker begge begrepene, trolldom og hekseri, om hverandre. Først under romantikkens tidsalder tidlig på 1800-tallet begynte «heks» å bli et vanlig brukt ord i norsk dagligtale.

Ikke minst gjennom de norske folkeeventyrene utover 1800-tallet ble heksefiguren gjort til en sentral del av norsk folketro. Og fram til i dag har «heks» vært anvendt som en av de mest populære underholdningsfigurene. Hekseskikkelsen opptrer ofte på film og på teaterscenen. Barne- og ungdomslitteratur er rik på hekser, det samme gjelder underholdningslitteratur. I tillegg er heksefiguren framtredende i sagn og tegneserier, og brukt i nyere tradisjoner knyttet til masker og utkledning, eksempelvis halloweenfeiringen.

Trolldomskriminalitet

Det tidlig moderne trolldomsbegrepet forstått som en alvorlig kriminalitetstype består ideelt sett av følgende fire elementer: Djevelpakt, skademagi, hemmelige fellesmøter (heksesabbat) og nattlig luftferd på sopelimer, geitebukker eller andre framkomstmidler. Når disse momentene falt sammen i enkelte av de store kjedeprosessene, nådde forbrytelsen sin verste form som en undergravende, organisert kriminalitetstype. Det som i virkeligheten oftest bestemte forbrytelsens karakter stort sett over hele Europa er konsentrasjonen rundt beskyldninger om skademagi – den onde, kranglevorne naboheksa er den vanligste personen når det gjelder trolldomskriminalitet.

Siden trolldom var en forbrytelse, henter vi opplysningene om hekseri fortrinnsvis fra gamle justisprotokoller, i Norge kalt tingbøker. Protokollene inneholder informasjon om anklager, tilståelser, domspremisser og domsslutninger – altså det vi vanligvis finner i enhver kriminalsak. Rettsprotokollene finnes i arkivene etter landets sorenskrivere. I tidens løp er mange av disse 300 til 400 år gamle arkivsakene blitt borte. Derfor vil vår viten om trolldomsprosessene alltid være mangelfull.

Trolldomsprosessene i Norge

I Norge var trolldomsprosesser en relativt hyppig foreteelse, både kvinner og menn ble dømt og henrettet. Særlig kjent er prosessen mot Anne Pedersdotter, dømt og brent i Bergen 1590. Den første prosessen og den eneste man kjenner til fra middelalderen i Norge var i 1325 mot Ragnhild Tregagås. Som i de fleste land ble trollfolk i Norge dømt ved de ordinære domstolene og ikke ved spesielle heksedomstoler. Den siste som ble brent for trolldom i Norge var Johanne Nielsdatter i Kvæfjord, Troms, i 1695. Det ble ført flere saker utover på 1700-tallet som ikke endte i dødsdom, og trolldomslovene ble formelt opphevet først i 1842.

Det ser ut til å ha vært noe over 850 trolldomssaker i Norge, med vel 250 dødsdommer over kvinner og om lag 50 over menn. I Nord-Norge utgjør samer cirka 1/5 av de anklagede. Samene fikk amnesti fra trolldomsloven fra 1720-årene slik at de fritt kunne fortelle om sine «hedenske ritualer», slik samemisjonærene oppfattet det.

Bruk av begrepet i dag

Vanligvis har anvendelse av ordet «heks» hatt en negativ og nedsettende klangbunn. Forestillingen om den onde heksa har vært brukt mot kvinner, og ordet knyttes til klisjeer som gammel, stygg, illeluktende og enslig kone med lang kroket nese og ei svart katt som lusker mistenkelig omkring.

Men ordet brukes også i positiv betydning. I dag finner vi flere kultiske miljøer som har adoptert heksefiguren og bygd sine egne forestillinger rundt den. Flere ser på seg selv som etterkommere av de historiske heksene. Man forestiller seg da heksene som sterke individer med flere positive egenskaper, slik som visdom og klokskap. «Heks» blir dermed brukt som en hedersbetegnelse.

Hekser og hekserier

I 1944 ble en britisk kvinne dømt som heks. Prosessen satte punktum for over 500 års hekseforfølgelser i Vest-Europa.

I 1944 ble en britisk kvinne dømt som heks. Prosessen satte punktum for over 500 års hekseforfølgelser i Vest-Europa.

Menneskene har til alle tider vært redde for det ukjente, for uhyrer og for mennesker man ikke forsto. Historier om hekser har florert i århundrer, og frykten for dem har fått mennesker til å begå de forferdeligste forbrytelser.

Her er utvalgte milepæler fra heksenes historie:

1480–1700: Heksejegernes storhetstid

Det finnes ingen offisiell fortegnelse, men man regner med at et sted mellom 40 000 og 100 000 mennesker ble henrettet for hekseri i denne perioden.

1590: North Berwick, Skottland

Hele 70 personer ble anklagd for hekseri fordi det var dårlig vær da James VI av Skottland skulle seile til Danmark for å møte sin tilkommende, prinsesse Anna av Danmark.

1563: Wiesensteig, Tyskland

Den første større heksejakten i Europa. 63 kvinner ble anklagd for hekseri, kjent skyldige, alle som en, og brent på bålet.

1612: Køge, Danmark

Saken om Køge Huskors der en lokal kjøpmann anklagde en kvinne fra stedet for å ha forhekset huset hans, som hadde vært plaget av poltergeistlignende fenomener. Anklagene førte til pågripelse og henrettelse av 20 kvinner, som alle ble dømt som hekser.

1645–1646: England

I løpet av en kort, men hektisk karriere lyktes det den engelske heksejegeren Matthew Hopkins å få anklaget flere kvinner for hekseri enn noen andre i løpet av de foregående hundre årene til sammen. I alt klarte Hopkins å få brent cirka 200 av de i alt 500 kvinnene som gjennom hele Englands historie møtte døden på bålet som følge av påstander om hekseri.

1692–1693, Massachusetts, USA

De såkalte hekseprosessene i Salem førte til at over 150 mennesker ble anklagd for hekseri. Til syvende og sist var det imidlertid bare 19 som ble stilt for retten. Samtlige ble kjent skyldig og hengt.

1811: Rössel, Tyskland

Barbara Zdunk ble henrettet for hekseri – som den siste i Europa.

1836: Sør-Amerika

Den spanske inkvisisjonen henrettet sitt siste offer – anklaget for og kjent skyldig i hekseri og kjetteri.

1944: London, Storbritannia

Jane Yorke ble tiltalt for hekseri etter den engelske hekseloven av 1735 fordi hun hadde opptrådt som spiritistisk medium.

Straffens strenghet hadde avtatt betydelig med årene, og Jane fikk en bot på 5 pund. Hun var den siste i den vestlige verden som ble offentlig tiltalt for å være heks.

Aftenposten

Norge

Heksejakt foregår fremdeles

Trolldom og magi blir stadig mer populært. Flere lever av å være heks. Noen trekker paralleller fra hekseprosessene på 1600-tallet til dagens Guantánamo-fengsel.

Senest i forrige uke antydet prinsesse Märtha Louise at hun ville blitt brent på bålet, om hun hadde levd noen hundre år tidligere.Hekseprosesser pågår fortsatt. — Bare de siste 50 årene er det drept like mange hekser som i Europa på 1600-tallet, ca. 45 000, sier historiker og hekseprosess-ekspert ved Universitetet i Tromsø, Rune Blix Hagen. Han har registrert en sterk økning i interessen rundt magi og hekseri. Universitetet starter i høst et eget studium i hekser og trolldom, antallet studenter som har søkt er høyt.- Studiet er en innføring. Vi skal blant annet gjennomgå historien, og hvordan trolldom har preget vårt samfunn, sier Rune Blix Hagen, som mener suksessforfatter J.K. Rowling har inspirert til økt magiinteresse. Bøkene om Harry Potter selges i rekordopplag. Magien og hekseriet fascinerer, og stadig flere forsker på temaet. Blix Hagen ser store utfordringer i sine hekse-studier. – Dette er et tema som også opptar vitenskapen mer og mer. Det dreier seg om alt fra psykologi og jus til teologi og medisin, sier han.Flere gjør alternativ behandling på grensen til trolldom, til sitt levebrød. Mange norske kvinner er med i Wicca-bevegelsen. De kaller seg hvite hekser og jobber med blant annet helbredelse.

Hekseaktivitet.

De siste årene har hekseri skapt mer aktivitet i fiskeværet Vardø enn fisk. Selskapet Hexeria arrangerer årlige konferanser, har daglige hekseskuespill for turistene og planlegger et eget heksemuseum. På midten av 1600-tallet var det intense hekseprosesser i den fredelige lille byen helt nord og øst i Norge. Av de ca. 300 som ble brent på bål i Norge, kom ca. 100 fra Vardø-området. Kvinnene i nord var ekstra utsatt, siden Kirken og embetsverket var overbevist om at djevelen levde i verdens ytterkant. Da danske prester og fogder ble sendt nordover, ble det kastet mange beskyldninger om hekseri i deres møte med de aktive lokale kvinnene. Påstand om kontakt med djevelen og mørkets krefter var starten på de fleste hekseprosessene. Kulturkollisjon ville vi kalt det i dag, og heksene ville blitt omtalt som handlekraftige og innovative kvinner.Hvert år brennes det nå dukker på bål i Vardø. – Vi gjør det for å markere vår avsky mot det som skjedde da, og mot de moderne hekseprosessene, sier Riitta Leinonen i Vardø, en av dem som står bak Hexeria.

Tilsto under tortur.

— Heksene var datidens terrorister. De fikk alvorlige beskyldninger mot seg og tilsto etter tortur, sier professor Brian Levack ved universitetet i Austin, Texas. – Tilståelse var det beste bevis, og torturmetodene var raffinerte, sier han. Levack deltok på den internasjonale forskerkonferansen i Vardø i sommer, der noe av verdens fremste kunnskap om hekseprosesser før og nå var samlet. Professoren ser klare likhetstrekk mellom den behandlingen heksene fikk, og det som blant annet skjer på Guantánamo-basen og i CIAs hemmelige fengsler. Det fremmes alvorlige anklager, og ekstraordinære tiltak blir akseptert. – Man torturerer frem tilståelser. Det gjøres fortsatt, selv om jurister allerede på 1700-tallet slo fast at slike tilståelser var verdiløse. Det stoppet datidens hekseprosesser, sier Brian Levack.Om et samfunn ble rammet av uår, haglbyger, flom og andre naturfenomener, så startet straks jakten på mulige hekser. Man mente at enkelte kvinner hadde inngått en pakt med djevelen. – Etter at en haglskur ødela avlingene i en by i Tyskland på 1500-tallet, måtte 62 kvinner bøte med livet, beskyldt for hekseri, sier Levack. Den beste metoden var å brenne dem levende på bål, da skulle også det onde i dem forsvinne.

Også i Norge.

Professor Juha Pentikainen ved universitetet i Helsingfors har studert sjamanisme og har levd blant sjamaner i Sibir. – Den ortodokse kirke startet jakten på sjamanene på 1600-tallet. De ble beskyldt for å ha kontakt med underverdenen. Symbolet på sjamanisme var trommen, runebommen.- Dette skjedde også i Norge. Anders Poulsen fra Varanger ble drept i fengselet i 1692, etter beskyldninger om at han var sjaman, sier Pentikainen.

Praktiseres i dag.

Professor Ronald Hutton fra Bristol i England har dramatiske tall fra dagens hekseprosesser. I mange land praktiseres det dødsstraff for de påståtte heksene. – Flere steder i Afrika og Asia brennes mennesker levende på bål, etter beskyldninger om svart magi. Det skjer også lemlestelser basert på fullstendig gale påstander, sier Leinonen. Hun mener hekseri er et dagsaktuelt tema, og tror nok at hun ville bli tatt for å være heks på 1600-tallet.Det samme gjør fiskeriminister Helga Pedersen, som åpnet på årets fagkonferanse for hekseforskere. – Kvinner ble drept fordi menn mente de kunne utgjøre en trussel. De man kalte hekser var sterke, uavhengige kvinner, sier hun.- Fra 1994 til 1998 ble nærmere 5000 drept i Tanzania, etter beskyldninger om kontakt med det onde. Dette skjer i flere land i Afrika, Asia og Sør-Amerika, sier han. Statsråden oppfordrer alle til å kjempe mot den urett som skjer i dag med hekseprosesser, kjønnslemlestelser og lignende. – Vi må lære av historien, og ikke akseptere at det gjentar seg, sier Pedersen. Kilder:Ottar, populærvitenskapelig tidsskrift Tromsø Museum.Rune Blix Hagen, Universitetet i Tromsø

Fakta: FAKTA:

I Europa fant hekseprosessene sted mellom 1450 og 1750, med størst intensitet fra 1580 til 1630. Rundt 100 000 personer, de fleste kvinner, kom i kontakt med rettsapparatet, beskyldt for hekseri. Ca. 45 000 ble henrettet, som regel brent på bål.I Norge pågikk hekseprosesser på 1600-tallet. Det er dokumentert ca. 750 prosesser i rettsapparatet, og ca. 300 fikk dødsdommer.I Øst-Finnmark er det dokumentert at ca. 100 ble bålbrent. Intensiteten kan skyldes den utbredte oppfatning at djevelen holdt til i nord.

Nye kasinoer 2020:
  • CASINO-X
    CASINO-X

    1 plass! Enorme jackpotter!

  • JOY CASINO
    JOY CASINO

    2 plass i rangeringen

Hvilket casino du skal velge
Legg att eit svar

;-) :| :x :twisted: :smile: :shock: :sad: :roll: :razz: :oops: :o :mrgreen: :lol: :idea: :grin: :evil: :cry: :cool: :arrow: :???: :?: :!: